I Liberalerens sommerserie om litteratur og kultur intervjuer vi idag Sara Azmeh Rasmussen. Hun har lest bøker med direkte forkastelig kvinnesyn, sexistisk og anti-humanistisk innhold, men hun vil likevel ikke brenne slike bøker.
Hvis du bare skulle ha/beholde én bok resten av ditt liv, hvilken ville du velge?
– ”Les misérables” av Victor Hugo.
Hvorfor er akkurat denne boken så viktig?
– Denne romanen behandler de store temaene i livet. Den er i tillegg en kilde til historisk kunnskap om det franske samfunnet i en avgjørende fase av dens utvikling og som har hatt stor betydning for sekularismens fremgang utover Frankrike. Det fascinerende med boken er at enkeltindividet likevel ikke forsvinner i de store samfunnsprosessene. Hugo skapte levende karakterer.
Det er også en personlig grunn til at jeg velger nettopp denne boken. Den har satt dype spor i meg etter at jeg leste den for første gang i kortversjon elleve år gammel. Det var min første opplevelse av å bli sterkt grepet av litteraturen.
Når leste du boken første gang?
– I 1984.
I Dagbladet Magasinets spalte ”Bokettersynet” kan intervuobjektet fortelle om boken man helst vil brenne. Er det heldig eller uheldig at en Dagbladet med sin profil som kulturavis bruker et begrep om kultur som vi forbinder med totalitære ideologier?
– Det viser at Dagbladet ikke er en seriøs kulturavis. Det som står i bøker er ytringer. De kan være gode og intelligente eller dårlige og moralsk forkastelige, til og med farlige. Men ideer og verdier bør debatteres og konfronteres. Brenning og forbud blir dumt, og ja, totalitært. Og hvis du lurer på hvordan dette rimer med slørbrenningen jeg selv sto for i fjor, så var brenningen av sløret ment som en ytring mot totalitære ideer og formørkelse og som en markering for ytringsfriheten.
Det finnes mange bøker som propaganderer for sløret. Jeg har lest noen med direkte forkastelig kvinnesyn, sexistisk og anti-humanistisk innhold som har provosert meg grenseløst. Men jeg ville aldri satt fyr på en av dem eller forsvart handlingen.
Bør boktittelen ”Min kamp” reserveres for hysterikere med manglende ideologisk gangsyn?
– ”Reserveres”? Med lovforbud? I så fall. Nei. Forfattere og forlag skal være helt frie til å velge titler, men Knausgårds valg av tittel er uheldig.
I Danmark gav eieren av Mærsk, Arnold Mærsk McKinney Møller i 2004 landet en ny opera – for egen regning. Hvis du skulle bli kontaktet av Kjell Inge Røkke eller Stein Erik Hagen med beskjed om at bare du fikk velge deg en kulturrelatert gave til hele det norske folk – både fødte og ufødte – hva ville du svart da?
– Det finnes mange gode formål, men spørsmålet er mildt sagt merkelig. Jeg tror ikke jeg ville likt å være i denne rollen. Jeg liker verken tanken på å ha direkte kontakt med styrtrike personer som ikke betaler skatt, eller å forvalte store beløp og ha mye innflytelse.
Savner du partiledere eller toppolitikere som skriver andre bøker enn egne memoarer?
– Nei. Da blir det neppe stor litteratur. Mange av våre politikere er dyktige og gjør en utmerket jobb der de er. Men om man har klart å holde seg i politikken over en viss tid, har man ikke det som trengs for å skrive vakkert og originalt.
Hva synes du om at når FrP ikke får gjennomslag for å kutte kulturstøtte, velger de subsidiært å støtte kulturuttrykk med bred folkelig appell – som uansett burde klare å overleve uten subsidier?
– Jeg har ikke satt meg grundig inn i debatten om kulturstøtte. Men la meg gi deg et eksempel på ”kultur”uttrykk med bred folkelig appell som viser hvor viktig det er å holde liv i andre uttrykk med et smalt publikum, nemlig filmene ”Sex in the city” som er blitt en stor internasjonal suksess, som jeg ikke har sett og som jeg ikke har tenkt å se.
Det handler ikke om elitisme. Men det er slik at noen kunstneriske former og ytringer som er vanskelig tilgjengelige, har en spesiell verdi. De formidler noe man må streve etter å begripe og på den måten utvider de vår horisont. Som nasjon kan vi ikke miste disse, for da blir vi en fattig nasjon.
Hvilken bok kunne du selv tenke deg å ha skrevet?
– Jeg har allerede skrevet den boken jeg måtte skrive. Jeg har jobbet med min debutbok som omhandler kvinnerelaterte spørsmål de siste to årene, og det ble en svært krevende prosess. Så det kommer til å ta lang tid før jeg kan vurdere å sette i gang et nytt bokprosjekt.
Sara Azmeh Rasmussen er norsk-syrisk skribent og debattant. Hun har også gjort ferdig sin første bok. På Kvinnedagen 08.mars 2009 brant hun en hijab på Youngstorvet i Oslo, noe som medførte mange reaksjoner.
