Ukategorisert

Å trøste seg med Haakon Lie

For to år siden ble det Venstre på meg ved stortingsvalget, men Lars Sponheim gjorde valget vanskeligere enn det ellers ville vært. Hadde det enda bare vært fylkestingsvalg iår, så hadde saken vært grei. Når man har drevet valgkamp i en annen kommune enn der man skal stemme, og fortsatt er i tvil under 24 timer før valglokalene åpner, er det litt tungt. Særlig når man har så mange meninger om mangt som jeg har.

Efter å ha vært medlem av FrP i 9 år, og vært med på å stifte FRIdemokratene, ble jeg dagen før jeg fylte 30 nestleder i Eidsvoll Venstre. Et lokallag som levet et liv nærmest «efter døden». I 1991 gjorde antallet strykninger at Venstre manglet under 1 stemme på å få gjenvalgt sin kommunestyrerepresentant. Efter ett år uten representasjon meldte en Ap-representant overgang til Venstre. Det var forøvrig han som overbeviste meg om at det var bra å melde seg inn i Unge Venstre. Det fantes mange liberalere og noen liberalister der. Han hadde rett. Inn for å påvirke. Det var mens Lars Sponheim var godt igang med å gjenreise det liberale Venstre – som hadde politikk for mer enn et bedre miljø. Jeg meldte meg altså inn i Venstre – uten illusjon om at det var et liberalistisk parti, men med tryggheten om at den fremmedfiendtligheten jeg møtte i FrP ville jeg ikke risikere å måtte forsvare i Venstre. Det var uansett så mye annet å være uenig i, for en liberalist; kulturpolitikk, distriktspolitikk, etc. etc. Men trøsten var at Venstre gikk ihvertfall i riktig retning – selv om skrittene var i overkant små. Fordelen med å melde seg inn i Venstre var at jeg ihvertfall fikk oppleve et partilederskifte. Hadde jeg blitt i FrP måtte jeg ha ventet i enda 12 år…

Og det er kanskje ikke så mange ganger man kan oppleve at den avtroppende partilederen (Odd Einar Dørum) holder en bedre (siste) ledertale enn hans efterfølger noensinne gjorde? Til tross for at jeg sannsynligvis ligger nærmere Sponheim enn Dørum når det gjelder politiske standpunkter imponerte Dørums tale på 1996-landsmøtet meg – akkurat slik Carl I. Hagens landsmøtetale gjorde i 1988. Uten sammenligning forøvrig.

I 2003 flyttet jeg fra Eidsvoll til Nittedal. Da hadde en god venn og jeg vært leder og nestleder i Eidsvoll Venstre i 7 år. Uten å klare å komme inn i kommunestyret hverken i 1999 eller 2003. Ikke i nærheten engang. Men vi laget gode og prinsipielle programmer. Og hadde tydelig profilering i lokalavisen; maktskifte nødvendig i Eidsvoll. Ap trenger en pause. Venstre skal bidra til maktskifte – uten allergi mot FrP. En politisk avtale bør ligge i bunn. Og Bygdelisten skal ikke være en del av laget, så sant det kan unngås. For de er notorisk upålitelige som forpliktende del av et flertall. Jeg fortsatte som medlem av Eidsvoll Venstre. Som trengte meg mer enn laget i Nittedal. Og det var ikke uten betydning at Eidsvoll V lå meg langt nærmere politisk enn Nittedal V. For å si det forsiktig.

I 2007 skjedde det noe. Plutselig kom en håndfull mennesker og ville bidra i Eidsvoll. Aktiviteten øket ikke så veldig. Tidsklemme og andre forhold bidro. Men vi var synlige ett nytt sted; på nettet. Med hjemmeside, Facebook-gruppe, VG-blogg og blogg på Romerikes blad fikk Venstre de nødvendige stemmer for å bli representert i Eidsvoll kommunestyre. 169 stemmer, 1,9% og en kommunestyrerepresentant.

I år har det vært en fest å drive valgkamp for Eidsvoll Venstre. 10 aktive personer har stått på stand flere steder i kommunen. Postkasseaksjoner. Facebookgrupper, hjemmeside, redaksjonelle oppslag i både Romerikes blad og Eidsvoll Ullensaker blad. Galluper før sommeren som viste voldsom fremgang, og efter sommeren med lavere oppslutning men fortsatt med representasjon i kommunestyret. Ser man på aktivitet og synlighet ligger ikke Venstre tilbake for noen i Eidsvoll, med unntak av Høyre. Dessverre har ikke lokalavisen presentert noen evaluering av partienes valgkamp. De gjorde det i 2007 – og tippet ikke Venstre inn. Hva ville de skrevet nå? På riksplan har det definitivt vært medvind for Venstre, med 5 – 8% på gallup. Men i Eidsvoll ligger Venstre på 2 – 3%. Likevel har det vært en av de morsomste valgkampene jeg har deltatt i. Skåret i gleden er at jeg ikke kan stemme i Eidsvoll..

Jeg har vært fylkespolitiker i tilsammen 16 år, i to omganger. I 1987 ble jeg innvalgt for FrP i Akershus fylkesting, og gjenvalgt i 1991. I 1994 ble det brudd. I 1995 var jeg førstekandidat for FRIdemokratene (samtidig med at jeg stod nest nederst på Eidsvoll Venstres kommuneliste), men vi kom ikke inn i fylkestinget. Efter fire års pause kom jeg tilbake igjen i 1999, som 1.vara til utdanningsstyret for Venstre. I den perioden fikk vi vedtatt en viktig skolereform; temaskoler og fritt skolevalg i regionene. En reform initiert nedenfra – der selvstyre for skolene og brukervalg for elevene stod sentralt. En god og liberal skolereform. Den måtte naturligvis SP, Ap og SV gjøre sitt beste for å ødelegge. På vippen i fylkestinget var likevel Pensjonistpartiet, og da de skiftet representant i 20003 (til Elisabeth Sveri) klarte venstresiden å få PP til å bytte side. I 2003 ble jeg vara for Venstre til fylkestinget, og medlem av fylkeskommunens klagenemd. Samtidig tok jeg til orde for at Venstre burde bryte samarbeidet med AP, SV og Sp som hadde vart siden 1987. En av grunnene var at disse partiene var mot Venstres skolereform (KrF var ihvertfall for temaskolene). Mitt utspill efter valget i 2003 var lite populært -og i 2007 trakk jeg meg helt ut av fylkespolitikken. Andre krefter overtok.

I 2007 brøt Venstre (og KrF) med Ap, SV og SP – og valgte samarbeid med Høyre og FrP istedet. Jeg var altså fire år for tidlig ute. Det virker på meg som om dette samarbeidet har gått greit. Jeg skulle gjerne sett at Høyre brøt den borgfreden de fikk til med Ap om Venstres skolereform – slik at den nye flertallskonstellasjonen kunne sette mer liberal skolepolitikk ut i livet i Akershus fylkesting. For Høyre hadde jo egentlig en avtale med Venstre og FrP om hva som skulle gjøres i skolepolitikken i Akershus. Men på grunn av kaoset PP, SP og SV skapte valgte de to store å laget et kompromiss seg imellom – som fortsatt holder. Venstre har fylkesvaraordføreren i dette samarbeidet – og virker veldig fornøyde med samarbeidet. Så lenge de fire partiene beholder flertallet i fylkestinget efter valget mandag, kommer samarbeidet til å fortsette. Jeg har ingen problemer med å stemme på Venstre ved fylkestingsvalget.

I 2007 var første gang jeg stemte ved kommunevalg i Nittedal. I 12 år hadde de rødgrønne (inkludert Venstre) styrt. Venstres frontfigur i Nittedal er den samme som har blitt fylkesvaraordfører i Akershus med stemmene til Høyre og FrP.

Blant valgløftene i Nittedal i 2003 var at det ikke skulle innføres eiendomsskatt. Men det gjorde de rødgrønne likevel. I 2007 stemte velgerne i Nittedal for skifte. H, FrP og Pensjonistpartiet fikk flertall, og overtok styringen. Eiendomsskatten er avviklet.

Nittedal Venstre er dessverre ingen garantist mot gjeninnføring av eiendomsskatten, noe jeg har påpekt i et innlegg i lokalavisen. Og partiet er heller ingen garantist mot å gjeninnsette de rødgrønne partiene – til tross for at Nittedal Venstres førstekandidat samarbeider utmerket med Høyre og FrP i fylkestinget. I Nittedal har Venstre en oppslutning opp mot 10% – og kan således bli en viktig balansefaktor mot FrP i et samarbeid H/V/FrP. Men sannsynligheten er større for at lille KrF, som sloss for å bevare sin ene plass i kommunestyret, overtar PPs vippeposisjon – hvis de da i det hele tatt blir innvalgt for de neste fire årene. Isåfall kan det hende at H og FrP fortsetter. Og Venstre, som kommunens største parti efter AP, Høyre og FrP vil gå fire nye år i møte uten innflydelse på styringen av Nittedal.

Nittedal Venstres viktigste valgkampsak (kan det se ut som), er å få bygget et kulturhus i kommunen. Samt å ha god kvalitet på SFO. I tillegg vil man «rekommunalisere» en konkuranseutsatt kjøkkentjeneste ved et eldrehjem nord i kommunen.

At skolepartiet Venstre er mer opptatt av SFO-kvalitet enn å få gjort noe med skolene i kommunen, overrasker meg. At kulturhus er viktigere enn eldreomsorg og skole er for meg en uforståelig prioritering. Jeg begriper heller ikke at «rekommunalisering» er Venstre-politikk. Det burde konkurranseutsettes mer i kommunene – ikke gå motsatt vei. Hvis politikerne ikke klarer å være tydelig nok i sin kravspesifikasjon ved konkurranseutsetting kan de takke seg selv. I denne saken burde forøvrig Høyre og FrP vært mer ydmyke, og innrømme at de kunne gjort en bedre jobb. Så kunne den ballen bli lagt død.

Tidligere i sommer hadde H og FrP rent flertall i Nittedal, på en gallup som ble publisert. Men nå er det kamp på kniven. FrPs tilbakegang har sørget for det. Eiendomsskatt, kulturhus, rekommunalisering SFO-satsning? Jeg får en vond smak i munnen. Men slik er det noen ganger.

Alternativet til å stemme på Inge Solli og Venstre i Nittedal, er å stemme på Mette Tønder og Høyre. Tønder har vært en god ordfører i kommunen.

Men akkurat slik Liberalerens grunnlegger Bent Johan Mosfjell argumenterer for her, er det uaktuelt å stemme på et Høyre som sviktet personvernet i forbindelse med at Stortinget vedtok å innføre datalagringsdirektivet.

Jeg har diskutert lokale partilag med redaksjonskollega Solvik. Høyre i Nordkapp er ikke den liberalistiske bastion man kunne ønske – til tross for at det har unge Solvik på medlemslisten. Nordkapp Venstre, derimot.. Det er kommunens eneste reelle opposisjon og alternativ. Så på fleip har vi diskutert å bytte stemme: Han kan stemme på Venstre i Nordkapp, og jeg på Høyre i Nittedal. I regnskapet over stemmer partiene ville fått går det jo opp.

Det er ikke ofte jeg trøster meg med Haakon Lie. Men i år ser det ut til at det blir løsningen. Aps legendariske partisekretær Haakon Lie var ikke akkurat kjent for hverken å være liberal eller tolerant (selv om han kunne vise omsorg for sine motstandere på det private plan). Spesielt angående NATO-medlemskapet aksepterte han ikke slinger i valsen. Så da han ble spurt om hvordan det var på legge en Ap-stemmeseddel som inneholdt 7 NATO-motstandere ned i valgurnen, var svaret at han holdt seg for nesen.

Å stemme på Inge Solli og Venstre ved fylkestingsvalget i Akershus er helt greit, men å stemme på den samme Inge Solli og Venstre ved kommunevalget i Nittedal er langt verre. Løsningen blir eventuelt å gjøre som Haakon Lie..

Mest lest

Arrangementer