Av dagens Aftenposten fremgår det at Høyre og FrP uavhengig av hverandre har kommet til at de vil kutte formuesskatten og arveavgiften. Men kutter ikke i skattefinansierte ytelser av den grunn.
Statens inntekter fra formuesskatten er 15 millarder kroner, mens arveavgiften gir 2 milliarder årlig. Kunne vi håpe at Solberg og Jensen vil fjerne skattefinansierte oppgaver for tilsvarende beløp? Nei, dessverre.
Det fremgår av Aftenpostens artikkel at effektivisering av offentlig sektor skal spare utgifter, mens de pengene borgerne selv får beholde sannsynlgivis (eller forhåpentligvis) vil bli brukt til investeringer og forbruk. Dermed vil fjerning av formuesskatt og arveavgift både holde hjulene i norsk økonomi igang, og også bidra til økede skatte-og avgiftsinntekter til staten. Fra andre skatter og avgifter, vel å merke.
Høyre og FrP bruker altså rene pragmatiske argumenter. Det er forståelig. For det første vil de unngå å gi Ap og SV gratisargumenter om at de to blå partiene vil gi skattelettelser til de rike. For det annet vil Høyre og FrP berolige velgere som selv er mottagere av skattefinansierte ytelser, og/eller som ikke ser noe problem med en stor skattefinansiert sektor i Norge.
Såfremt Høyre og FrP får flertall for de effektiviseringsreformene er dette positivt, isolert sett. Det er behov for reformer i offentlig sektor. Når valget er over neste år har Norge i åtte år hatt en regjering som tror at alt kan løses med mer penger. Men tilstanden innen sykehussektoren, eldreomsorgen, skolesektoren og innen samferdselsektoren viser at dèt ikke er korrekt.
Prinsipielt sett er imidlertid forslagene om å fjerne formuesskatt og arveavgift bra. Det er en knockout mot misunnelsestankegangen og omfordelingsideologien som preger norsk politisk debatt og styring. Klarer Høyre og FrP å gjøre dette på fire år, skal Liberaleren være først i gratulasjonskøen.
Vi merker oss imidlertid forbeholdene. Jan Tore Sanner (H) sier følgende til Aftenposten: «-?I vårt programforslag står det at vi vil trappe ned og fjerne formuesskatten og arveavgiften. Det er mulig å få til i løpet av fire år. Tempo og omfang må selvsagt tilpasses handlingsrommet. Og fjerning av formuesskatten vil kombineres med tiltak som sikrer at alle betaler skatt, presiserer han. Inntektstapet for det offentlige er 16-17 milliarder.»
Og vi anser det som uheldig at Høyre og FrP ikke vil gi borgerne øket ansvar ved også å redusere omfanget av skattefinansierte ytelser fra det offentlige, i takt med den økede individuelle friheten som følger med fjerning av formuesskatten og arveavgiften. Frihet uten ansvar er uheldig. Det bør høyresidens partier være de første til å fremheve.
Av øvrige endringer på skatte- og avgiftsområdet merker vi oss følgende:
«I tillegg vil Frp fjerne dokumentavgiften ved eiendomskjøp» og «Frp går som ventet mye lenger på skatte- og avgiftslettelser enn Høyre, men også Sanner sier at skatten bør senkes for dem med lave og vanlige inntekter.
BSU (boligsparing for ungdom) og privat pensjonssparing skal også bli gunstigere. Begge forslag vil Frp også gå inn for.»
I valgkampen må vi regne at de rødgrønne partiene, som har hatt dobbelt så mye penger å rutte med som Bondevik II-regjeringen, vil hyle opp om at ethvert skattekutt vil være en katastrofe for velferdsstaten. Men bare hviske om at utgiftene til velferdsstaten både kan knekke skattemoralen til de som betaler, og til syvende og sist hele velferdsstaten.
Selv ikke de rødgrønne kan i lengden satse på høy skattemoral, høy sysselsetting, og høye oljeinntekter. Hvis utgiftene til velferdsytelser ikke kommer under kontroll vil velferdsstaten knele under åket av de som lever på andres regning.
