Politikerne har stort sett utformet en politikk på området som er tilpasset familier med barn. Det går utover aleneboende som i stor grad betaler en betydelig del av regningen for barnefamilier.
Ta noe så enkelt som de kommunale tjenestene ettersom det nærmer seg kommunevalg. Mange aleneboende betaler like mye for tjenestene som barnefamilier, selv om forbruket av vann og renovasjon er lavere enn en husholdning med flere eller mange medlemmer.
Ganske mange bor alene i Norge, ifølge nøkkeltall for befolkningen ugitt av Statistisk sentralbyrå.
Statistisk sentralbyrå melder at etter annen verdenskrig hadde kjernefamiliene sin storhetsperiode. Giftermålshyppigheten var høy og andelen en-personhusholdninger sank svakt. Fra begynnelsen av 1970-tallet sank ekteskapshyppigheten, samtidig som antall skilsmisser økte. Andelen en-personhusholdninger er nå doblet: 41 prosent av husholdningene består av aleneboende, og det omfatter nesten én av fem personer. I befolkningen som helhet er det om lag like stor andel menn og kvinner som bor alene. Men mens enslige kvinner er i flertall i den eldre delen av befolkningen, er mennene i flertall blant de yngre. En-personhusholdninger er vanligst i sentrum i de store byene og i spredtbygde strøk.
Sosialdemokratisk politikk er ikke spesielt lukrativt for aleneboende. Hvis vi legger enslige uten barn inn i regnestykket, blir tallene verre.
