Ukategorisert

Fredprisen 2018: Ærer kampen mot seksualisert vold i krig og konflikt

Legen Denis Mukwege fra Kongo og yezidi-kvinnen Nadia Murad er Nobels fredspris for 2018, for deres kamp mot seksualisert vold i krig og konflikt. En viktig pris, i kampen for menneskerettigheter og mot overgrep mot kvinner.

Denis Mukwege har drevet en klinikk i Kongo, og har i mer enn 20 år jobbet for å hjelpe kvinner som har blitt ofre for voldtekt og seksualisert vold i konflikter i Kongo og andre land i regionen. Fordi kvinner som utsettes for voldtekt og andre overgrep utstøtes av familien har Mukwege også startet en institusjon som hjelper kvinner å få utdannelse, finne et yrke og få et nytt fotfeste i livet.

Nadia Murad tilhører Yezidi-minoriteten i Irak. De ble massakrert av terrorgruppen IS (Den Islamske Staten). Gutter og menn ble massakrert, mens kvinner ble brukt som sexslaver. Murad var selv en slik slave, og vitner nå for verdenssamfunnet om overgrepene yezidiene ble utsatt for. Hun er FN-ambassadør i arbeidet mot seksuelle overgrep.

Nobelkomiten skriver i sin begrunnelse: «Det er i år ti år siden FNs Sikkerhetsråd, gjennom Resolusjon 1860, slo fast at bruken av seksualisert vold som våpen i krig og væpnede konflikter utgjør både en krigsforbrytelse og en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Dette følger også av Roma-vedtektene av 1998, som regulerer arbeidet til Den internasjonale straffedomstolen. Vedtektene slår fast at seksualisert vold i krig og konflikt er et alvorlig brudd på krigens rett. En fredeligere verden kan bare oppnås ved at kvinner og deres grunnleggende rettigheter og sikkerhet anerkjennes og beskyttes i krig.»

Alfred Nobels testamente har tre kritierer som fredsprisvinnerne skal vurderes efter: «.. den skal gis til den ”som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser”.»

Fra 1850-tallet og frem til utbruddet av første verdenskrig oppstod to motsatte tendenser; på den ene siden en pasifistisk antikrigsbevegelse som både liberalister som var tilhengere av handel som grunnlag for på skape forbrødring og fred og sosialister som anså militærvesenet som et undertrykkelsesapparat mot vanlige folk. Fredskongresser var samlinger både av slike fredsaktivister og antimilitarister men også av politikere og diplomater som forsøkte å få til et internasjonalt regelverk for å motvirke konflikt og krig mellom stater. På den andre siden var nasjonalisme, proteksjonisme og militær opprustning en markant trend, som endte med utbruddet av første verdenskrig.

Alfred Nobel ønsket altså å oppmuntre til slike internasjonale konferanser (kongresser) til å skape fred og unngå krig og konflikt, han ville redusere omfanget av militærvesenet, og skape en forbrødring mellom folk på tvers av landegrenser og regimer. Dermed innstiftet han en fredspris. En av de første vinnerne var Berta von Suttner, en antikrigsaktivist som skrev boken Ned med våpnene og sannsynligvis inspirerte Nobel.

Hvordan passer prisen inn i testamentets bestemmelser? Komiteen skriver: «Årets fredspris er trygt forankret i bestemmelsene i Alfred Nobels testamente. Med stort mot og fare for egen sikkerhet har Denis Mukwege og Nadia Murad bekjempet krigsforbrytelser og søkt rettferdighet for ofrene. De har derved bidratt til å fremme folkenes forbrødring gjennom anvendelse av internasjonale rettsprinsipper.» Komiteen lener seg altså på testamentets bestemmelser om folkenes forbrødring. Formuleringen om internasjonale rettsprinsipper kan ses som en tolkning av testamentets bestemmelse om fredskongresser.

Mange har kritisert Nobelkomiteen for altfor ofte å tildele prisen til statsledere og politikere fremfor fredsaktivister. I 2018 har komiteen utvilsomt belønnet to vanlige mennesker som med uvanlig mot, engasjement og egen innsats jobber for å motvirke krigens grusomheter og krigsofre med både fysiske skader så vel som traumer. For at politiske organer, internasjonale organisasjoner og statsledere skal reagere på den krigsforbrytelsen som voldtekt og seksualisert vold er, bruker prisvinnerne sin stemme og sine erfaringer til å vitne overfor verdenssamfunnet om disse krigsforbrytelsene.

Alfred Nobel ville redusere stående armeer (militære styrker). Det finnes internasjonale avtaler som forbyr, begrenser og tar sikte på å ødelegge så vel atomvåpen som biologiske og kjemiske våpen, men også konvensjonelle våpen som landminer. Voldtekt og seksualisert vold kan beskrives som enkeltmenneskets og terroristers våpen. Det krever intet annet enn vilje fra den enkelte soldat og deres ledere til å bruke der. Derfor er det viktig at det internasjonale samfunnet anerkjenner seksualisert vold som et våpen og bruken av dette som en krigsforbrytelse som kan bli gjenstand for straff.

Samtidig er holdningsarbeidet overfor sivilsamfunnet og den enkelte grunnleggende for å bekjempe seksualisert vold. Slik vold brukes som undertrykkelse av sivilsamfunnet og kvinner spesielt. Skammen som er forbundet med slike overgrep ødelegger ikke bare det enkelte offer og dennes familie, men også sivilsamfunnet ofrene lever i.

I en tid der kvinner bruker kosmetisk kirurgi for å forbedre sitt utseende kunne en dyktig lege som Denis Mukwege kunne tjent mye på å bruke sin ekspertise på slik kirurgi. I stedet har han viet sitt liv til å reparere kvinners underliv fra skader som følge av voldtekt og seksualisert vold. Hans innsats viser at den enkelte kan bidra i kampen mot krig og konflikt.

Nadia Murad er et offer for overgrep, men nekter å tie som følge av skammen slike overgrep innebærer for offeret. Hun bruker sin egen historie til å fortelle verden om hva slike overgrep betyr for både ofre og sivilsamfunnet. Samtidig representerer hun en minoritet i Irak. Både der og i andre land finnes det etniske, kulturelle og religiøse minoriteter som både usynliggjøres, undertrykkes og utryddes. Prisen bidrar til at også minoriteter løftes opp og blir synlige. At hun efter Malala er den nest yngste vinneren i Nobelprisens historie tjener som en inspirasjon både for kvinner og ungdom.

Fredsprisen er kalt verdens viktigste pris. I år går den til aktivister i sivilsamfunnet, som kun i kraft av seg selv, sine erfaringer og kompetanse, og ikke minst av sin egen vilje velger å utgjøre en forskjell i verden.

Tidligere prisvinnere

Mest lest

Arrangementer