Meninger

Thatcher liberaliserte? Ikke egentlig.

Dette er den andre av to artikler om Margaret Thatcher. I går ble det publisert en artikkel som var positiv til henne.

Margaret Thatcher anses både av tilhengere og motstandere som en av Storbritannias viktigste kvinner i det 20. århundre. Hun ble født i en liten grossererfamilie i Lincolnshire i 1925, og faren hennes inspirerte henne til å påvirke og forbedre det engelske samfunnet. I 1979 ble hun landets første kvinnelige statsminister. Hun innførte omfattende programmer som endte det fagforeningsstyrte, sosialistiske systemet og banet vei for et nytt England med privatisering av industrier, bekjempelse av inflasjon og fagforeningers makt. Noen liberalister og frihetsforskjempere fremmer Thatcher som en representant for frimarkedsøkonomi og motstander av statlig kontroll, men virkeligheten rundt Thatchers politikk er langt mer nyansert enn som så.

Ronald Reagan og Margaret Thatcher.

Økonomen Murray Rothbard, en av de mest radikale frihetsforskjempere og libertarianere i USA på 1900-tallet, forkastet Thatcher som en etatist og apologist for statlig kontroll, hun presenterte “frimarkedsretorikk som maskerte etatistisk innhold.” Keir Martland fra det britiske Mises-instituttet gikk enda lenger og mente at Thatcher “transformerte landet fra et hovedsakelig fritt til et hovedsakelig ufritt land.” I første øyekast kan det virke som om Thatcher innførte frimarkedskapitalisme i Storbritannia på 80-tallet med hennes privatisering og redusering av inflasjonsnivået, men ser man dypere på hennes politikk, både økonomisk og innenfor andre samfunnsaspekter, var hun en autoritær etatist som de fleste statsministere før henne. Hun støttet og jobbet for mer statlig kontroll over den økonomiske sektorer og det sivile samfunnslivet til de fleste engelskmenn.

Thatchers politikk var autoritær og frihetsfiendelig

For året 1979-1980 var samlet offentlige utgifter i Storbritannia på 93.6 milliarder pund. For 1989-1990 var tallet på 210.2 milliarder pund. Dette tilsvarer mer enn en dobling av offentlige utgifter! Istedenfor at Thatcher senket statens størrelse, så økte hun den 2.24 ganger på ti år. (1) Neppe liberalistisk. Riktignok vil noen påpeke at offentlige utgifter sank som prosentandel av BNP, men det samme skjedde under den forrige regjeringen til Callaghan, så det beviser ingen liberalisme. 

Istedenfor å kutte ned på det statlige forbruket da hun kom til makten, noe som hadde vært fornuftig gitt den enorme pengeinflasjonen som rammet England, så økte hun rentene til kunstige høye nivåer slik at investering i britisk industri ble nærmest umulig. Millioner av engelskmenn ble arbeidsløse og den britiske arbeiderklassen ble knust. Selv om hun fjernet noen statlige reguleringer på næringslivet i tidlig 80-årene, påførte hun verdiskapere haugevis av nye byråkratiske regler, forskrifter og reguleringer som angivelig skulle “beskytte miljøet, helse og sikkerhet” men i praksis svekket konkurransen og den økonomiske friheten til alminnelige mennesker. Senere skulle hun stenge gruvedriften og sende enda flere arbeidere ut i streik og arbeidsløshet, når den åpenbart liberalistiske løsningen hadde vært å privatisere gruvene og overlate eierskapet til arbeiderne selv.

Thatcher frarøvet engelskmennene den sivile personfriheten gjennom The Firearms Act fra 1988, som begrenset sivilmenneskers rett til å bære våpen, The Public Order Act fra 1986, som gav lokalmyndighetene retten til å forby gateprotester og tillot bare protester hvor politiet ble meldt til innen seks dager og gjorde det generelt sett lettere for Staten å overvåke og kontrollere sivilbefolkningen. Dette ble rettferdigjort for å opprettholde såkalt “lov og orden”. Dessuten jobbet hun for å øke tidsperioden en mistenkt kriminell kunne bli holdt i varetekt uten rettssak. Så mye for sivilrettighetene!

Men vent! Det er mer. Som følge av at Thatcher-Staten stengte gruvene i Storbritannia brøt det ut en omfattende gruvestreik i 1984 som skulle forme de industrielle relasjonene i England frem til i dag. I Orgreave i South Yorkshire brøt det ut en voldelig kamp mellom streikerne og politiet. BBC og Thatchers elite fremstilte konflikten som noe streikerne oppfordret til. Til tross for at i realiteten var det politiet som gikk til angrep mot streikerne, ble 95 streikere arrestert og truet med livsopphold i fengsel. Thatcher var altså ikke så opptatt av “individets frihet” som av å misbruke politimakt mot streikere. Da det engelske politiet sørget for at 96 Liverpool-fans ble drept i stadiumkonflikten i 1989 i Sheffield, skulle man tro at en liberalist som Thatcher holdte politimennene ansvarlige. Det hun egentlig gjorde var å forsvare politimennene mot enhver kritikk og at ingen av dem trengte å gjøre opp for seg.

Thatcher gjorde ingenting for å avvikle det statlige helsemonopolet National HealthService og åpne for frimarkedskonkurranse og valgfrihet, noe som til den dag i dag gjør livet grusomt for utallige engelskmenn gjennom helsekøer, pasienter som mangler god behandlinger og syke som blir plassert ute i gangene i lange tider. Den såkalte “kjemperen for det frie markedet” lot hele velferdsstaten stå intakt.

[…] Let’s not forget: she did turn us from the Sick Man of Europe into a prosperous and libertarian country; she was a principled classical liberal; and if you believe any of that then you need your head seeing to.

– Keir Martland

Thatcher forsvarte og jobbet for britisk medlemskap i den Europeiske Union, som er omtrent det totalt omvendte av liberalisme og frimarkedsøkonomi. Den omstride “poll tax” hun innførte betydde så enormt høye skatteutgifter for vanlige engelske arbeidere at det ble gigantiske skatteopptøyer i London, noe som ikke har sidestykke i moderne historie. At folk tok til gatene og ble voldelige på grunn av undertrykkende skatter, skjedde under den “liberalistiske” Margaret Thatcher.

Liberalistene, ikke Thatcheristene

Når vi altså ser bort ifra retorikken og mytene om kvinnen som ledet Storbritannia i 1980-årene, var hun alt annet enn liberalistisk og frihetsvennlig. Hun økte Statens utgifter, kvelte næringslivet med høye renter og uforsvarlig nedstengning av gruvedrift, begrenset sivilfrihetene gjennom overvåking og statlig kontroll og tyngte befolkningen med skyhøye skatter og sendte den politiske makten til elitebyråkrater i Brussel gjennom EU-apologetikk. La oss kalle en spade for en spade: Thatcher var en autoritær etatist, og ingen statsleder som noen liberalister burde forsvare.

Ikke bare er det intellektuelt uærlig å klassifisere Thatcherismen som liberalistisk, men det er strategisk sett problematisk. Hvis allmennheten får oppfatningen av at liberalister, de som ønsker frie marked og privat eiendomsrett, er tilhengere av “Maggie”, kan de enkelt poengtere ut alt det uetiske som hennes regjering gjorde og rope “Dette er hva liberalister ønsker!” Hva verre er, folk kan tro at vårt ideal: frimarkedsliberalisme, tilsvarer 1980-tallets Storbritannia! Liberalister er ikke konservative. Vi ønsker ikke å gjennomføre en ordning som allerede eksisterer i andre land. Vi ønsker noe helt nytt: et radikalt system basert på tillit, frihet, fred og total respekt for eiendomsretten, ikke et autoritært statskapitalistisk regime som det moderne Storbritannia.

(1) UK public spending since 1963

3
Kommentarer

Please Login to comment
1 Comment threads
2 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Rune Nikolaisen
Member

Jeg forstår ikke hvorfor det er så viktig å fortelle hvorfor Thatcher var så fjernt fra libertarianismen (som jo de fleste forstår, siden hun var konservativ) – skal dette bli en artikkelserie, kan det bli mange lignende artikler…Spøk til side: hadde det ikke vært “morsommere” å snu flisa og fortelle hva Thatcher gjorde av gode ting? Men artikkelforfatteren synes tydeligvis ikke det var noen verdens ting?

Bent Johan Mosfjell
Admin

Det ble publisert to artikler. Den ene skulle fokusere på det positive og denne skulle fokusere på det negative.