Bakgrunn, Generell

Hva er frimarkeds-sosialisme?

Tittelen virker kanskje absurd, men det er faktisk et konsept. Både blant liberalister, sosialister og andre ideologer er det nærmest tatt for gitt at “liberalisme” eller “frimarkedsøkonomi” er per definisjon motstridende med “sosialisme”. Representerer ikke frie marked individuell frihet og privat eiendomsrett, hvor sosialisme representerer statlig styring og omfordeling? Ikke nødvendigvis.

Tankesmien “Center for a Stateless Society” har skilt seg ut fra andre ideologiske organisasjoner ved å erklære sin lidenskapelig støtte til frimarkedsøkonomi, individualisme og fravær av statlig kontroll, men samtidig kaller de seg antikapitalister og sosialister. Ifølge flere av deres proponenter, blant annet Kevin Carson og Nathan Goodman, kan frimarkedsliberalisme og økonomisk frihet lede til flere av de samme idealene som er sentrale i sosialismen: økonomisk egalitærisme, arbeiderkontroll av produksjonsmidler og fravær av store hierarkier.


Med andre ord er ideen at reelle frie markeder, hvor staten ikke kan gripe inn og forsyne visse interessegrupper og aktører med privilegier, lisenser og andre særfordeler, altså et samfunn hvor alle er fri med å produsere, selge og handle med hvem de vil, ikke vil ligne noe som helst som dagens vestlige samfunn. Det industrielle systemet hvor lønnsarbeidere og fabrikker er underlagt rike kapitaleiere, er ikke et produkt av frihet, men av statlig støtte til rike kapitalister over arbeidere.

A genuine free enterprise system, without state-enforced artificial scarcities, artificial property rights or subsidies, would be like dynamite at the foundations of corporate power.

Kevin Carson

Noen vil kanskje oppfatte dette som en fringe internett-filosofi, men egentlig har dette røtter i en gammel, europeisk tradisjon, den som noen ganger er kalt “mutualismen”. Mutualismen tok utgangspunkt i den klassiske liberalismens prinsipper om individuell frihet, frie marked og fravær av statlig innblanding, men samtidig hentet sin økonomiske teori fra arbeidsverditeorien av Adam Smith og David Ricardo. Arbeidsverditeorien gikk ut på at den aktuelle verdien av varer og tjenester har sitt opphav i mengden arbeid det kreves for å lage produktet. Mutualismens første proponent, og også den første franske anarkisten, Pierre Joseph-Proudhon, tolket dette som at arbeidstakere er de som tilfører markedsproduktene deres iboende verdi, mens kapitalistene som eier produksjonsmidlene, som ikke foretar seg fysisk arbeid, tilrøver seg profitt fra salget uten å ha tilført produktet verdi. Den radikale impikasjonen av dette betyr at inntektene fra produktsalget tilfaller rettmessig arbeiderne, og kapitaleiere har bokstavelig talt stjålet den gjennom profitten. Dette var essensen av Proudhon sin kritikk av kapitalisme, og som Karl Marx og Friedrich Engels senere kopierte i sin egen antikapitalistiske holdning.

I motsetning til Marx og Engels trodde ikke Proudhon at problemet med det kapitalistiske hierarkiet var markedsøkonomien i seg selv, men faktisk statlige privilegier gitt til de rike, mektige kapitaleiere på bekostning av arbeidere. Løsningen er derfor å fjerne myndighetene fra all økonomisk aktivitet og la frie, selvstendige arbeidere produsere varer og tjenester selv og forhandle med hverandre. Et fritt, naturlig marked uten subsidier, reguleringer, ekspropriasjon og lisenser ville betydd at arbeidere ikke ville hatt behov for å jobbe for en kapitalistisk latsabb, men heller kunne opparbeide seg produksjonsmidler på egenhånd eller i fellesskap med andre arbeidere. Et nettverk av samvirker, selvstendig næringsdrivende og frivillige arbeiderassosiasjoner ville dominere, ikke hierarkiske, ansiktsløse multinasjonale selskaper med CEOs og kapitaleiere på toppen. Dette idealet ble derfor senere kalt “frimarkeds-sosialisme” eller “frimarkeds-antikapitalisme” og fikk medhold av flere tenkere i Storbritannia, Frankrike og USA.

[The free market socialist] tradition is radically pro-market and anticapitalist – reflecting its consistent concern with the deeply political character of corporate power, the dependence of economic elites on the tolerance or active support of the state, the permeable barriers between political and economic elites, and the cultural embeddedness of hierarchies established and maintained by state-perpetrated and state-sanctioned violence

Charles W. Johnson

Men betyr ikke sosialisme statlig eierskap over produksjonsmidelene, eller omfordeling av ressurser? Nei. Riktignok er det mange sosialister som støtter dette, men deres form for sosialisme er spesifikt statssosialisme. Andre sosialister er anarkister, så sosialisme er ikke ensbetydende med statlig styring, uansett hvor mye en Ayn Rand-tilhenger eller republikansk konservativist hevder så. Sosialisme, definert i den bredeste forstand, er et samfunn hvor arbeidere har full kontroll og eierskap over produksjonsmidlene, enten i fellesskap eller individuelt, hvor ingen utenforstående kapitaleiere er involvert i prosessen og profiterer. Altså sier denne definisjonen ingenting om at det må eksistere en planøkonomi eller en autoritær stat. Noen sosialister vil faktisk hevde det motsatte, at en autoritær stat med tung involvering i økonomien er nært knyttet statskapitalisme likesom i dagens Kina, USA og India.

Hvorfor assosieres da liberalisme og frimarked med kapitalisme og storindustri? Den moderne mutualistiske tenkeren Kevin Carson forklarer i sitt verk Studies in Mutualist Political Economy at den liberale økonomiske forståelsen tok en vending rundt midten av 1800-tallet. De tidlige liberalistiske økonomene var radikale motstandere av det industrielle Europa og den dominerende storkapitalismen som fant sted, men etter hvert ble de, i Karl Marx’ ord, “vulgære” og begynte å forsvare den moderne økonomien i det frie markeds navn. Frimarkedsliberalismen ble ikke brukt for å kritisere kapitalismen og foreslå et likere, mindre hierarkisk og mer arbeiderstyrt samfunn, men heller en stor apologetikk i favør av 1800-tallets kapitalisme. Denne nye mentaliteten gjenspeiles i myten om at 1800-tallet var et “laissez-faire”, altså fri fra statlig innblanding, en myte som både fremstilles av mainstream sosialister, konservatister, sosialdemokrater og selv mange liberalister og frihetsforskjempere som Ludwig von Mises og Ayn Rand, når i praksis hele det industrielle Vesten var gjennomsyret av statlig politikk og privilegier fra topp til bunn. Denne feilaktige koblingen mellom radikale frie markeder og det moderne kapitalistiske samfunnet er, ifølge Kevin Carson og andre radikalister som Karl Hess og Samuel Edward Konkin, en av hovedårsakene til at liberalismen falt i popularitet rundt slutten av 1800-tallet.

Har denne teorien noe for seg? Bør radikale sosialister støtte frie markeder for å fremme arbeidernes interesser? Dette er kontroversielt å mene, og denne diskusjonen er på ingen måte avsluttet. Men i det minste setter dette nye, forfriskende perspektiv på forholdet mellom kapitalisme, markedsøkonomi og sosialisme, og kan bidra til konstruktive samtaler tvers over de politiske ideologiene. Og hvem vet, kanskje en allianse mellom revolusjonære sosialister og frimarkedsliberalister allerede ligger i luften?

3
Kommentarer

Vennligst Logg inn for å kommentere
2 Comment threads
1 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Roald Ribe
Medlem

Det er enkelt å definere seg som antikapitalist hvis man legger dagens uendelig omfattende definisjon av hva kapitalisme er til grunn. Definisjonen er så omfattende at den må til slutt sammenfattes med “alt vi ikke liker er kapitalisme”. En slik definisjon har åpenbart ingen forklaringsverdi, og er kun et særdeles sløvt retorisk verktøy. Å synonymisere kapitalisme med korporativisme, som selv er en følge av diverse former av etatisme, signaliserer kunnskapsmangel. Arbeidsverditeorien er så grundig tilbakevist at ideologi som baserer seg på den som et bærende element må anses som lite interessant i vår tid. Både Adam Smith, David Ricardo og… Les videre »

Thomas Gramstad
Medlem
Thomas Gramstad

Ja, frimarkedssosialismen er det viktigste og mest konsistente alternativet til det vi har idag. Kevin Carson er opptatt av arbeidsverditeorien, men den er ikke påkrevd eller nødvendig for frimarkedssosialismen, og fremstår derfor fort som en avsporing av de mest viktige tingene debatten om frimarkedssosialisme handler, og bør handle, om. Som f eks årsakene til korporatisme, og korporatismens forhold til kapitalisme, sosialisme og markeder. Ikke bare er Ayn Rands definisjon av kapitalisme forenlig med frihetlig sosialisme, men det kan til og med argumenteres for at den er en variant av frihetlig sosialisme. Rands “trader principle” er et uttrykk for mutualisme, og… Les videre »