Meninger

Styringsrenten er økonomiens nøkkel

Øverste leder av Norges Bank, Øystein Olsen, erklærte nylig at de beholder styringsrenten på 1.5%. Dette er i tråd med sentralbankens konklusjoner i desember knyttet til de økonomiske utsiktene for Norge. Sentralbanken i Norge har lenge hatt svært beskjedne justeringer i styringsrenten. Hva betyr dette for økonomien?

Image by Pexels from Pixabay

Renten kan forstås som prisen på lånte penger. En aktør sitter på en mengde ressurser, og du ønsker å låne deler av disse ressursene for et prosjekt du ønsker å gjennomføre. Dette kan innebære alt fra at du ønsker å låne en hundrelapp av en venn av deg for å kjøpe en øl til å be om et lån fra Goldman Sachs på millioner av dollar for å bygge et leilighetskompleks. Den som sitter på slike ressurser har naturligvis en preferanse for å bruke ressursene selv. Dermed må vedkommende få noe igjen for å låne dem bort til mer eller mindre risikable prosjekt. Risikoen og eiers ønske om avkastning reflekteres i renten. Jo høyere den er, jo dyrere blir det for folk å låne.

Styringsrenten som Norges Bank kontrollerer er i grove trekk den sentrale renten som avgjør hva det generelle rentenivået i økonomien skal være. Sentralbanken styrer renten etter et inflasjonsmål. De hever renten når de anser at aktiviteten i økonomien er så høy at man risikerer inflasjon over inflasjonsmålet. Tilsvarende senker de renten for å stimulere ettersom aktiviteten i økonomien avtar, og inflasjonen risikerer å bli for lav.

Viktigheten av renten kan vanskelig overdrives. Hvis Norges Bank øker renten betraktelig, for eksempel ved å doble den fra 1.7% til 3.4%, kan dette ha enorme konsekvenser for folk flest. En slik brå dobling kan bremse den økonomiske aktiviteten betydelig, som betyr at mange arbeidstakere kan bli sendt ut i arbeidsløshet og industriene må gå gjennom kraftig omstilling. Ved senking av renten kan etterspørselen etter varer og tjenester økes, ofte gjennom billigere lån, slik at de allerede etablerte industriene får enda høyere fortjeneste.

Det kan være lett å tro at Norges Bank bør holde renten nede hele tiden, slik at den økonomiske aktiviten maksimeres og arbeidsledigheten holdes nede. I virkeligheten er ikke dette bærekraftig i det hele tatt. Lavere rente betyr mer kreditt i pengemarkedet, flere lån og mer etterspørsel. Samtidig er ressurser knappe, og produksjonen av varer og tjenester er ikke stor nok til å dekke alle de nye behovene. Resultatet blir en stor ubalanse mellom etterspørsel og tilbud av produkter. Prisene øker, og vi får inflasjon. Dette innebærer at kjøpekraften, det vil si mengden varer og tjenester som en kroneenhet kan kjøpe, synker og sparepengene våre taper verdi. Lav rente og inflasjon tjener låntakere, men straffer sparing. I det lange løp fører dette til at ressurser blir “brukt opp” og at det er få oppsparte midler igjen til å investere i ny produksjon. Økonomien stagnerer.

For å oppsummere er styringsrenten et svært sentralt virkemiddel som har konsekvenser for hele Norges økonomi. Justeringen av denne, selv med få prosent, kan bety liv eller død for visse bedrifter, og i visse tilfeller ressesjon eller oppgangstider. Det kan virke fristende å “stimulere” økonomien gjennom å senke renten. I praksis er ikke dette lønnsomt på lang sikt.

Resultatet blir inflasjon og mangel på sparing og bærekraftig investering.

0 0 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments