Kommentar

Kan vi stole på sysselsettingstallene?

I dag fremla SSB sysselsettingsstatistikken,  som viser en oppgang i antall sysselsatte. Dermed kan vi regne med at noen fra regjeringen kommer til å skryte av seg selv. 

Riktignok snakker vi om en økning på 0,3 prosent, men det er mange år siden Norge har hatt en sysselsettingsøkning to år på rad. Økningen siden 2018 er på 1,1 prosent. Men ser vi tallene i et lengre perspektiv ser det dårligere ut.  Da den første Solberg-regjeringen overtok i 2013 var sysselsettingen 68,5 prosent mot dagens 67,1. Vi behøver ikke gå lenger tilbake enn til 2008 for å se sysselsettingen på 70-tallet, noe den også var de to foregående år.

Arbeidsledighetsstatistikk har mistet sin mening for mange år siden. En økning i uføre, AAP, sosialhjelp og sykemeldinger er et uttrykk for at arbeidsmarkedet er i ubalanse. Å bare se slavisk på arbeidsledighetstall i vår tid gir liten mening. Når folk faller ut av arbeidsmarkedet blir de syke og havner på AAP og uføre. Andre har ikke rettigheter til å motta ledighetstrygd og må leve av sosialhjelp. Atter andre sykemelder seg for en kortere periode for å unngå å bli sagt opp. Sysselsettingsstatistikken skal derfor, i teorien, være langt mer pålitelig, men er den det?

Demokratiet ville styrkes hvis man hadde flere statistikkhoteller enn kun SSB.

Det som slår en er nemlig hvordan SSB definerer sysselsetting: 
“Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen”, heter det. Resten av definisjonen, hvor også personer i førstegangstjeneste og permitterte regnes som sysselsatte, kan leses her.
Er det noe å skryte av om det har vært en oppgang i antall sysselsatte som er ansatt fra én til noen få timer i uka? SSBs definisjoner i liten skrift fortjener mer diskusjon og oppmerksomhet. På mange måter er det en underlig tradisjon i et demokratisk land at en institusjon som SSB skal ha så mye makt. Det er veldig lite sannsynlig at denne artikkelen, eller andre enkeltpersoners, eller for den saks skyld organisasjoner eller partiers protester, vil føre til at SSB endre sin statistikkberegning. Jeg tror folk flest hadde reagert om de hadde kjent til hvordan sysselsetting beregnes, men det er nok statistikere som kritiserer statistikere som må til for å få til en endring.

Jeg mener det ville styrke demokratiet om vi hadde minst to statistikkmiljøer, der fagstatistikerne kan konkurrere om få frem best mulige tall og analyser, men hadde tilgang til hverandres grunndata. SSB bør deles opp i to enheter, der “gamle SSB” driftes som før og hvor det nye statistikkselskapet finansieres gjennom en stiftelse og inntekter fra det private marked. På den måten kunne vi oppnådd konkurranse, ikke bare på effektivitet, men også en konkurranse om å gjøre de faglig sett beste vurderingene.

0 0 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra arkivet

  • Fransk feminist henrettetFransk feminist henrettet
    Sterk kost i feministisk manifest: forfatteren henrettet i dag efter parodi av en rettssak.
  • Overlagt sløsingOverlagt sløsing
    Tenk deg et barnetog som strekker seg fra Oslo S til Slottet. Vet du hvilken fremtid politikerne har planlagt for dem?
  • Kom ut av borgen!Kom ut av borgen!
    Du bør kjenne til det retoriske trikset 'motte & bailey'.
  • Gi en liten gave til LiberalerenGi en liten gave til Liberaleren
    Vi trenger Liberaleren som et sterkt talerør for den liberale høyresiden. Her er en mulighet til å hjelpe oss.
  • FrPs ruspolitiske dobbelstandardFrPs ruspolitiske dobbelstandard
    FrP og KrF står i veien for regjeringens varslede rusreform. At et kristent avholdsparti sitter på bakbena må man forvente. FrPs motstand mot avkriminalisering er vanskeligere å akseptere.
  • Hvorfor ble de AKP-ml-ere?Hvorfor ble de AKP-ml-ere?
    Hvorfor ble så mange av 70-tallets skarpeste unge hjerner del av denne bevegelsen?
  • Feirer du Thomas Jefferson?Feirer du Thomas Jefferson?
    Thomas Jefferson oppsummerte liberalismens kjerne i Uavhengighetserklæringen.