Meninger

Hva med offentlige permitteringer?

Norge er snudd på hodet etter at koronaviruset invaderte våre grenser. Myndighetene innfører de strengeste tiltak vi har sett i fredsstid, og fremtiden er usikker. Ikke bare er alle skoler og de fleste offentlige virksomheter stengt, men svært mange private bedrifter har bestemt seg for å permittere sine ansatte.

Tusenvis av mennesker er permittert grunnet koronaviruset. Resepsjonist Ragnhild Nyeggen er en av mange arbeidtakere som forteller til VG at situasjonen er kritisk. Dette er ikke unikt for servicebransjen, men skjer over hele økonomien.

Man kan spørre seg: kunne ikke permitteringer skjedd i offentlig sektor også? Statens virksomheter utgjør over en tredjedel av den norske økonomien, så deres handlinger har svært stor betydning. Smitten rammer private så vel som offentlige ansatte, så et skille mellom disse to sektorene virker kunstig. Med slike innsparinger vil staten stå sterkere til å stimulere makroøkomomien og trygge privatøkonomien til befolkningen gjennom skattekutt.

Ansatte i statssektoren har, i likhet med alle oss andre, opplevd enorme endringer i den nye hverdagen. Skolene er stengt, og med det arbeidsplassen til lærere, assistenter, rektorer og hjelpearbeidere. Arbeidet deres utføres istedet rent digitalt, gjennom “itslearning”, “Microsoft Teams” og andre nettplattformer.

Myndighetene har garantert at samfunnskritiske jobber skal fortsette som normalt. Noen vil kanskje argumentere for at alle offentlige oppgaver er samfunnskritiske. Samtidig er det åpenbart at ikke alle byråkrater utfører krtiske oppgaver. Tvert imot har det lenge vært et stort problem med overbyåkratisering og sløseri innenfor offentlig sektor. Den norske stat har en rik tradisjon med å betale folk for å flytte papirer og sikre høy sysselsetting. Det ville vært bedre å permittere disse, fremfor hardtarbeidende, verdiskapende arbeidere.

Foto: Unsplash



Store deler av den rent byråkratiske statsgruppen er allerede indirekte permittert. I tillegg er det mindre behov for arbeid gjennom stengningen av skoler, idrettsanlegg, museer og andre statlige virksomheter. Permittering er imidlertid noe man skal være forsiktig med. Private bedrifter er nødt til å handle basert på markedssignaler, insentiver og overskudd. Statens operasjoner er av en annen natur og har ikke de samme reglene som private, og på langt nær de samme insentivene til å effektivisere driften. Myndighetene har “råd” til å være uforsiktige i pengebruken og vise lav omstillingsvilje, særlig med et enormt oljefond til disposisjon.

Hvorfor er staten forsiktige? Økonomien er sårbar. Oslo Børs og kronekursen har rast nedover, og mange frykter en ny finanskrise. Bedrifter over hele landet risikerer konkurs, og regjeringen og Norges Bank har tatt ekstraordinære tiltak for å “sikre” økonomien mot katastrofe. Å permittere flere ansatte og kutte i slike utgiftsposter kan virke logisk fra et sosialt perspektiv, men de økonomiske følgene er usikre. Noen argumenterer for at permittering og kutt senker den generelle etterspørselen etter varer og tjenester, og dermed bidrar til enda dypere nedgang i økonomien. Samtidig kan man påpeke at dette er en nødvendig medisin for å omstille økonomien for å møte de turbulente tidene – spesielt hvis offentlig permittering skjer parallellt med skattekutt, som vil booste og trygge økonomien i produktive industrier.

Det er ingen lett utvei av situasjonen vi befinner oss i. Permittering av offentlige ansatte virker skummelt, da økonomien er i en sårbar posisjon, men samtidig er det både besparende og smitteforebyggende, og gjør det lettere for staten å kutte dypere i skatter og avgifter. Fra et liberalt perspektiv virker det ikke iboende galt å permittere offentlige ansatte – og av og til må en ta sjanser, også når økonomien sover.

Kommentarer

Vennligst Logg inn for å kommentere

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.