Meninger

Et liberalt bomskudd

Liberalistisk Ungdom skyter og bommer i kritikken sin mot Unge Venstre.

Nylig foreslo regjeringen å gi transpersoner et sterkere vern mot diskriminering i straffeloven. Kort forklart skal betegnelsen «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» inkluderes som diskrimineringsgrunnlag i en rekke bestemmelser, og betegnelsen «homofil orientering» erstattes med «seksuell orientering».

Ane Breivik, 1. nestleder i Unge Venstre.
Foto: Erika Melhus

Etter mitt og Unge Venstre sitt syn er denne lovendringen et viktig ledd i å tilpasse lovene våre til samfunnet vi lever i. Mennesker som innehar kjønnsidentiteter eller -utrykk som bryter med normene er særlig utsatt for vold, trakassering og trusler. Anerkjennelse i lovverket er et viktig skritt i riktig retning for å sikre at alle mennesker kan leve livene sine som de selv ønsker.

Kampen for mer likestilling er en frihetskamp. En frihetskamp enhver liberaler bør vedkjenne seg. Og når mennesker ikke passer inn i rammene som samfunnet og lovverket setter, er det strukturene som må endres – ikke mennesket selv.

Enkelte strukturer er det vanskelig å gjøre noe med. De fordommer som styres av kultur og sosiale forventninger blir vi neppe kvitt med lovendring. Dette er også et viktig moment – kampen for likestilling av alle, uavhengig kjønn eller seksualitet, hviler ikke selv om vi oppnår vesentlige fremskritt. Og regjeringens forslag om et sterkere diskrimineringsvern for blant annet transpersoner, mener jeg selv er et viktig fremskritt for retten til å være, elske og leve som en selv vil.

Unge Venstre publiserte derfor et innlegg som bejublet lovendringen. Det har høstet kritikk fra enkelte i Liberalistisk Ungdom. Benjamin Bringsås påpeker at lovendringen også omfatter straffeloven § 185 og trekker likhetstegn til den kontroversielle debatten rundt bill C-16 i Canada.

Ettersom Bringsås konkret trekker frem den kanadiske psykologen Jordan B. Peterson sin tolkning av bill C-16, er det fristende å adressere nettopp dette. Jeg har ingen innsikt i kanadisk lovgivning, og heller ingen forutsetninger for å tolke kanadiske lovbestemmelser. Likevel har jeg inntrykket av at Peterson sine innvendinger er noe overdrevne og sensasjonalistiske.

Kanadiske jussprofessorer ser i alle fall ut til å mene at Peterson feiltolker bestemmelsen. Brenda Crossman, jussprofessor ved University of Toronto, uttaler at det er ingen juridiske eksperter som ville sagt seg enig i at feil bruk av pronomen møter terskelen for hatefulle ytringer i Canada.

Benjamin Bringsås fremsetter en rekke prinsipielle begrunnelser for ytringsfriheten. Jeg har mye sympati for John Stuart Mill sine argumenter for ytringsfriheten. Unge Venstre har stadig diskusjoner om straffeloven § 185 på landsmøtene våre, og organisasjonen har programfestet at «enhver offentlig ytring bør tillates såfremt den ikke oppfordrer til vold eller har injurierende kraft».

Det finnes imidlertid mange legitime innvendinger mot argumentasjonsrekken som ofte benyttes. «Trollene må ut i solen», skriver Bringsås. Det må han gjerne mene, men det er lite som tyder på at trollene sprekker. Det er mange land uten juridiske begrensninger på hatefulle ytringer, og jeg har ennå å finne forskning som tyder på at disse får bukt med fremmedhat, rasisme og hatefulle holdninger.

Det betyr selvfølgelig ikke at et mer ekspansivt lovverk vil gjøre oppgaven lettere, men som liberalere må vi også erkjenne at prinsippene våre ikke alltid har den tilsiktede virkningen i praksis.

Jeg er enig med Bringsås at respekt ikke kan lovpålegges. Men et utvidet diskrimineringsvern kan i alle fall gi særlig utsatte grupper et strafferettslig vern mot hatkriminalitet. Videre inngår lover og regler i et samspill med normer og holdninger i samfunnet. Jeg håper at lovendringen vil bidra til å gjøre hverdagen tryggere for de med kjønnsuttrykk og identiteter som bryter med samfunnets forventninger, endog jeg er smertelig klar over at dette ikke er nok.

Bringsås mener at Unge Venstre «skyter og bommer» når vi støtter oss bak en omfattende lovendring som vil gi særlig utsatte grupper et utvidet diskrimineringsvern mot hatkriminalitet. Jeg er mer av den oppfatning av Bringsås skyter og bommer med kritikken sin.

Som nevnt har Unge Venstre programfestet at organisasjonen vil fjerne straffelovens paragraf om hatefulle ytringer. Til høsten vedtar vi et nytt program, og Bringsås må gjerne melde seg inn i Unge Venstre om han vil delta i debatten på landsmøtet vårt også.

0 0 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

1 Comment
Inline Feedbacks
View all comments
Geir Fjærli
Geir Fjærli
2 months ago

Jeg støtter nok ideen om å få trollene ut i solen. Ikke fordi jeg tror de sprekker lenger. Men fordi jeg innså at den gangen mine sønner var unge og potensielt påvirkelige ville jeg heller at vi skulle møte dem sammen på “åpen gate” hvor jeg kunne fortelle dem hva som feilte trollene, og oppmuntre dem til kritisk tenkning, enn at de skulle møte dem i ekkokammere i mørke bakgater. Det er enda viktigere i dag, siden internett har gjort disse bakgatene tilgjengelig for alle, og endog gitt noen av dem et slags skinn av legitimitet.