Bakgrunn

John Locke og toleranse

I dag tar de fleste religionsfriheten for gitt, det at man skal tolerere og respektere andres rett til å følge hvilken tro de ønsker, så lenge de er fredelige. Men for 331 år siden var dette kontroversielt, og forfølgelse av kjettere var fortsatt på agendaen i visse europeiske land. Den britiske filosofen John Locke fremmet en liberal løsning på problemet som skulle inspirere senere Opplysningtidstenkere.

I 1689 publiserte John Locke brevet “A Letter Concerning Toleration”. Opprinnelig var det skrevet anonymt på Latin, men etterhvert ble det kjent at Locke var forfatteren. Brevet fremmet radikale ideer knyttet til statens og kirkens rolle i samfunnet og hvordan de skulle forholde seg til hverandre. Disse idéene skulle bli svært grunnleggende i liberalismen.

John Locke

Europa var på 1600-tallet preget av store religionskriger. Helt siden Martin Luthers revolusjon i Tyskland på 1520-tallet hadde katolikker og protestanter stadig vært i konflikt. Katolikkene mente at deres kirke var den ene, sanne kirke grunnlagt av Jesus, og at lydighet mot den var nødvendig for frelse. Protestanter erklærte derimot den katolske kirken frafallen og ukristen og fremmet en rengjort kristendom basert på tro og Bibelen alene. Nordeuropeiske fyrster og monarker tok til seg Luthers ideer og løsrev seg fullstendig fra den katolske kirken. Samtidig reagerte katolske land med å forfølge protestantiske kjettere. Etterhvert som protestantismen løste seg opp i flere grupper foregikk det konfrontasjoner mellom disse denominasjonene om hvem som var den ene, sanne religion.

Det var i dette miljøet Locke publiserte. Hans hjemland, England, hadde splittet seg fra Pavens og den katolske kirkens herredømme tidlig på 1530-tallet, og erstattet det med en nasjonal kirke med kong Henrik den 8. som overhode. Denne anglikanske kirken forfulgte katolikker såvel som andre reformerte protestanter. Det var disse endeløse konfliktene Locke reagerte mot.

I brevet gjør han et skille mellom statens og kirkens plass i samfunnet. Statens oppgave er å beskytte de sivile interesser. Med det mente han å opprettholde sosial orden og stabilitet, og beskytte individuelle rettigheter og eiendom. Dette prinsippet formulerer han mer eksplisitt i sitt verk “Two Treatises of Government” hvor han skriver at staten er opprettet av menneskene for å beskytte retten til liv, frihet og eiendom. Kirkens oppgave er å føre mennesker til frelse gjennom tro på og tilbedelse av Gud. Staten har altså hverken plikt eller rett til å blande seg inn i kirkelivet eller folks religiøse situasjon, da frelsen utelukkende er kirkens gebet. Locke begrunner dette blant annet ut fra Bibelen, hvor han påpeker at Kristus aldri utnevnte politiske makter til å ha ansvar over evangeliet eller folks frelse.

Ansvaret over menneskets sjel faller ikke på staten, insisterer Locke, men på hvert enkelt individ. Dette begrunner han blant annet med at frelsen i den kristne religion må være frivillig og genuin. Hvis man blir tvunget til å følge en religion mot sin vilje har man egentlig ikke den genuine troen og kjærligheten på plass som er nødvendig for å være en sann følger av Kristus. Locke skriver at mennesket må følge sin egen samvittighet når han bestemmer hvilken religiøs tro han vil følge. Ettersom vi alle er feilbarlige og kan ha tatt feil om hva den ene, sanne religion er, må vi ha forståelse for dette når vi møter på folk av en annen tro. “Alle kjettere er ortodokse til seg selv”, forklarer Locke, ettersom alle mennesker som følger en feil tro selv er overbevist om at deres religion er den rette. Locke er dog ingen relativist, og han oppfordrer sterkt til at sanne kristne forsøker å overbevise folk om den sanne religion gjennom argumenter og appell til fornuften. Poenget er at tvang ikke er et legitimt middel.

The care for each man’s soul and the things of heaven, which neither does belong to the commonwealth nor can be subjected to it, is left entirely to every man’s self.

– John Locke

Locke mener at mye av det sosiale kaoset og den fiendeligheten som diverse religioner og demoninasjoner har mot hverandre vil opphøre hvis staten respekterer religionsfriheten. Noen frykter kanskje at enkelte menigheter har hemmelige møter og konspirerer mot staten, sier Locke, men disse hemmelige møtene og forsamlingene er sannsynligvis i stor grad forårsaket av at de blir forfulgt. Hvis religioner kunne leve side om side i fred med hverandre uten forfølgelse av staten, ville det vært liten grunn til å konspirere eller holde mistenkelige, hemmelige møter.

Riktignok gjør Locke visse unntak til toleransen han forfekter. Han forteller at hvis en religiøs bevegelse har absolutt troskap ikke til sin egen stat, men til en ekstern makt, og søker kontroll over statsmakten for å fremme sitt eget overherredømme, så utgjør religionen en trussel for samfunnet og kan derfor ikke tolereres. Mest sannsynlig refererer Locke her til den katolske kirke, ettersom denne kirken var kritisert nettopp for at katolikker har øverste troskap til Paven og at den katolske kirken tradisjonelt søkte herredømme over stater. Locke gjør også et unntak for ateister. Han skriver at “promises, covenants, and oaths, which are the bonds of human society, can have no hold upon an atheist.” Da mange sosiale bånd og løfter bunner i lydighet til Gud, vil dette kollapse når man fjerner troen på Gud. Her er det riktignok viktig at hans mangel på toleranse er av politiske, ikke religiøse grunner. Med andre ord mener Locke at ateister og katolikker utgjør en trussel mot lov og orden i samfunnet, og at det derfor er i statens interesse å holde dem nede.

I dag vil de fleste utvide religionsfriheten til å inkludere så og si alle grupper, inkludert ateister og katolikker. Men John Locke formulerte mye av basisen i denne tankegangen. Hos ham finner vi en eksplisitt formulering av skillet mellom stat og kirke, og hvordan hver av disse er begrenset til sitt naturgitte formål. Ikke bare kan argumentene hans om individuelt ansvar, toleranse og begrenset stat gjelde for religiøs tro alene, men generelt livsstiler, organisasjoner og aktiviteter som man kan mislike eller være uenige i.

Så lenge aktiviteten er frivillig og ikke utgjør en trussel for andre menneskers velferd, så har ingen rett til å bruke tvang til å endre vedkommendens handlinger. Slik tankegang finner man også i hans senere verk hvor han formulerer liberalistisk filosofi, og er generelt grunnleggende ideer som den klassiske liberalismen bygger videre på.

4.7 3 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments