Magasin

Sangfuglen fyller 60 år!

I dag er det 60 år siden amerikaneren Harper Lee skrev den verdenskjente romanen “Drep ikke en sangfugl” (“To Kill a Mockingbird”) som satte problemet med sørstatsrasisme under debatt. Boken har hatt betydelig innflytelse på amerikansk kultur, særlig hvordan USA ser på sin historie med segregering og rasismen. Det er 60 år siden 1960, men fortsatt er rasismedebatten dessverre svært aktuell.

Romanen tar for seg et lite Alabama-samfunn i 1930-årene. Atticus Finch er en familiefar med to unger, Jean Louise Finch (kalt “Scout”) og den eldre brothen Jeremy (kalt “Jem”). Moren døde da Scout var veldig liten. Boka skildrer i stor grad det lille sørstatssamfunnet utifra Scouts og Jems øyne i den tiden da USA var rammet av den store depresjonen. Underveis blir vi kjent med en annen gutt kalt Dill, som møter dem i sitt sommerferiebesøk hos tanten, og en mystisk, uidentifisert skikkelse kalt Arthur “Boo” Radley.

Boken er filmatisert med Gregory Peck i rollen som Atticus.

Faren Atticus er jurist, og en dag blir en svart mann, Tom Robinson, anklaget for å ha voldtatt en hvit jente. Robinson blir stilt for retten og hele lokalbefolkningen følger nøye med. Jenta og hennes far, Bob Ewell, insisterer i deres vitnesbyrd på at Robinson begikk overgrep, men Robinson forteller at det var jenta som overfalt han og at han heller prøvde å vri seg unna. Scout og Jem tror Robinson er uskyldig, og i Atticus berømte tale ved rettsakens avslutning argumenterer han overbevisende for at Bob og datteren løy og anklaget den uskyldige Robinson for å hindre skandale om seg selv.

Til tross for Atticus’ konklusjon i retten blir Robinson dømt skyldig og sent til fengsel. Atticus jobber for å anke saken, men før han får foretatt seg noe blir det kjent at Tom forsøkte å rømme fra fengsel og ble skutt og drept. Kampen for Tom er tapt, men samtidig har Bob Ewell mistet mye troverdighet fra lokalbefolkningen etter Atticus’ kritikk av han i rettsaken. I sinne forsøker han å hevne seg på Atticus ved å gå løs på Scout og Jem mens de vender hjem en halloween-natt. Ewell blir drept og ungene reddet av en mystisk skikkelse som viser seg å være Boo.

Romanen har flere budskap i seg, men den er spesielt kjent for å skildre den intense rasismen og urettferdige behandlingen av mange svarte amerikanere i sørstatene i mellomkrigstiden. Alabama-livet til Scout er i betydelig grad inspirert av forfatterens egne opplevelser fra barndommen. I boken møter vi rasistiske holdniner. Eksempelvis blir Atticus kalt “nigger-elsker” av flere i lokalbefolkningen for å ville forsvare Tom i retten. Flere av mennene, noen av dem familiefedre, samler seg for å lynsje Tom før rettsaken, noe som blir unngått i siste liten av at Atticus og hans barn griper inn. Tross at Atticus soleklart beviser Toms uskyld og løgnene i Bob Ewells og hans datters vitnesbyrd, dømmes Tom skyldig av retten. Avgjørelsen tyder sannsynligvis på dypt rasistisk bias mot Tom og rasistisk press fra flere i lokalsamfunnet. Scout og Jem protesterer voldsomt mot avgjørelsen og den urettferdigheten som rasismen forårsaker, og denne rettferdighetssansen gjenspeiles sannsynligvis av at hos Atticus vokste de opp med å behandle alle rettferdig uavhengig av etnisitet.

Boken fortsetter å påvirke lesere over hele verden, selv 60 år etter dens publikasjon. Det gir oss et direkte innblikk i USAs mørke historie, og får oss til å reflektere over hvor farlig rasistiske fordommer kan være, særlig når kombinert med sinne og sosialt press. Selv om våre amerikanske naboer i vest har kommet et stykke siden den gang, er bokens kall til rettferdighet og å overkomme fordommer et evig budskap.

5 3 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments