Meninger

Liberalister mot liberalister

Nylig publiserte den libertarianske presidentkandidaten i USA, Jo Jorgensen, en melding på Twitter hvor hun støttet “Black Lives Matter” og oppfordret libertarianere til å aktivt kjempe imot rasisme. Tweeten skapte voldsomme reaksjoner blant enkelte av hennes følgere. Flere libertarianere responderte med at de trakk støtten til hennes presidentkampanje og noen kalte henne “marxist”. Hvordan kan libertarianere ha reagert så voldsomt på det en annen libertarianer tweetet?

En del oppstyr har oppstått rundt “Black Lives Matter”-bevegelsen (BLM) i USA de siste årene. Mange konservative, høyre-orienterte amerikanere gikk ut og fordømte bevegelsen og holdt den ansvarlig for hærverk, voldstrusler og trakassering av folk som er uenig med deres radikale budskap. En del høyrevridde har blandet BLM sammen med en del andre venstreradikale ideologier som anarkokommunisme, total postmodernisme og ekstrem feministisk tankegang og fordømt alle som alvorlige samfunnstrusler. Høyrevridde youtubere som Paul Joseph Watson, Stefan Molyneux og PragerU har karakterisert bevegelsen som “skadelig”, “hatfull” og “marxistisk”. Istedenfor å være en fredelig bevegelse som kjemper for genuin rettferdighet så er de ute etter å ødelegge USA og etablere et anti-vestlig tyranni, insisterer disse høyrevridde aktørene.

Denne tankegangen har tydeligvis smittet over på den liberalistiske/libertarianske bevegelsen, ikke bare i USA men over hele Vesten. Nære forbindelser og allianser har blitt dannet mellom flere liberalistmiljøer og reaksjonære høyrevridde bevegelser. Dette har muligens sitt utspring i libertarianismens vennskap med amerikansk konservatisme på 50-tallet da de allierte seg i kampen mot Sovjetkommunismen. Utover 90-tallet flørtet flere libertarianere med den såkalte “paleo-konservative” bevegelsen, og siden Trumps presidentkampanje har det oppstått farlig nære “pipelines” mellom noen liberalister og enkelte høyreekstreme og “alt-right”-bevegelser. I Norge ser man denne forbindelsen i Fremskrittspartiet, som forsøker å forene nasjonalkonservative og liberalistiske krefter under en paraply.

En god del liberalister og libertarianere ser ut til å tro at liberalismens verdier ligger side om side med høyrekonservatisme. De bruker ofte samme retorikken og har samme standpunkt på en rekke sosiale saker. Til tider har begge så identiske “talking points” at det er vanskelig å skje forskjell mellom dem. Der hvor høyrekonservative fordømmer venstrevridde ideer og bevegelser som Antifa, BLM, miljøaktivisme, anti-rasisme og sterk kritikk mot kapitalisme, ser mange liberalister ut til å gjøre det samme. Det virker som disse liberalistene og libertarianerne tar det for gitt at venstrevridde verdier, eksempelvis aktiv motstand mot institusjonell rasisme og kjønnsdiskrimineren og generelt verdier knyttet til sosial rettferdighet, er inkompatible med liberalismen. Man hører tilogmed stadig vekk om såkalte libertarianere/liberalister som lidenskapelig støtter Donald Trump.

Flere som opprinnelig støttet Jorgensen fratakk støtten og kalte henne marxist for å skrive “Black Lives Matter” på Twitter.

Ikke alle liberalister tar denne ruten. I tillegg til Jo Jorgensen som er kandidat for det amerikanske “Libertarian Party” for presidentvalget i år, er det andre amerikanske liberalister som Larken Rose, Roderick Long og Jeffrey Tucker som tar sterk avstand fra disse ytterliggående liberalist-konservatist-båndene som noen promoterer. Jorgensen får også støtte fra Gary Johnson, presidentkandidat for Libertarian Party i 2012 og 2016.

Liberalisme kan stå side om side med anti-rasismen

Liberalismen og libertarianismen er filosofier som tar utgangspunkt i individuell frihet, privat eiendomsrett og kraftig begrensning av statens ansvarsområder. Den står konsekvent for legalisering av offerløs kriminalitet, et fritt marked i økonomi og fravær av statlig inngripen og tvang i folks liv. Med dette som fundament er det ingenting som åpenbart tyder på at man må motsette seg verdier og bevegelser slik som “Black Lives Matter”. “Sosial rettferdighet”, som mange på venstresiden forfekter, er ikke nødvendigvis en “anti-liberalistisk” verdi som libertarianere må forkaste. Så lenge det ikke forfekteres initering av tvang og begrensning av individuell frihet er det ingenting som hindrer liberalister i å protestere mot institusjonell urettferdighet i samfunnet.

Da Premier League startet igjen etter koronapausen, spilte samtlige spillere med Black lives matter på ryggen i stedet for sitt eget navn. Dette er hva vanlige mennesker forbinder med slagordet. En samlet kamp mot rasisme. Det virker imidlertid som om mange heller har fokus på organisasjonen og da de negative sidene ved den.

Det gjentas ofte – uten særlig begrunnelse – at Black Lives Matter er en marxistisk organisasjon. Noen går lengre og stempler bevegelsen som en “terrororganisasjon”. Selv om det åpenbart er marxister og radikale sosialister i bevegelsen, blir det mer riktig å forstå det som en løs forbindelse av diverse grupper og individer som forener seg mot rasisme. Enkelte marxister og kommunister forsøker gjerne å infiltrere slike bevegelser. Dette fenomenet har man sett i Norge også, i over 30 år. De strømmer til alt som har med fredsbevegelse, kritikk av USA, antirasisme, støtte til land i tredje verden å gjøre og prøver å gjøre dem til sine for å rekruttere unge mennesker til sine kommunistiske rekker. Dette betyr imidlertid ikke at BLM-bevegelsen i seg selv er marxistisk. Libertarianere som kjøper propaganda fra høyrevridde medier har tydeligvis et blindt øye til dette.

Det kan argumenteres at liberalister bør støtte Black Lives Matter, slik som Jorgensen, da man kan stå sammen om liberale verdier som toleranse og rettferdig behandling av alle individer. Gapet mellom liberalismen og de verdiene som mange anti-rasister har i bunn, kan faktisk forenes. Man kan sammen jobbe mot rasisme og foreslå frivillige løsninger på problemet som ikke baseres på statsmakt. Dessuten er det mye som tyder på at denne pipelinen mellom libertarianisme/liberalisme og ekstrem høyreside har gått altfor langt. Youtubere og talspersoner som Stefan Molyneux, Paul Joseph Watson og Tim Pool har flyttet altfor mange gode frihetsforkjempere inn i bekymringsfulle ekstremistleir. Noen har gått så langt som å forfekte at enkelte raser har lavere IQ enn andre raser. Når liberalismen og libertarianismen er truet av slik ekstrem, og rasistisk, tankegang fra høyresiden, er det kanskje sunt å bryte assosiasjonene med åpenhet til BLM.

Liberalismen er mer åpen for nye ideer enn enkelte høyrevridde skal ha det til. Man kan fint støtte Black Lives Matter og andre venstrevridde grupperinger uten å være “marxist”. Naturligvis er det en vanskelig diskusjon om hva slags verdier og assosiasjoner liberalister bør ha, men den reaksjonen mot Jorgensens tweeter er alt annet enn fornuftig. Liberalismen er åpen for alle frihetsvennlige mennesker, ikke bare sure, hvite, middelaldrende menn som hører på “InfoWars”.

3.2 32 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments