Meninger

Liberalismen mangler noe!

Liberalismen har i mange tiår har hatt indre stridigheter og uenigheter mellom diverse grupperinger. I enkelte tilfeller har det gått så langt at det har medført splittelser og nærmest hat-forhold til andre som tilhører samme ideologi. Avvikende oppfatninger rundt Kristin Clemet og Black Lives Matter, som har vært diskutert her på Liberaleren, har også tydeliggjort skillelinjer blant folk som ønsker individuell frihet og eiendomsrett. Dette er ikke snakk om bagateller, men svært essensielle utfordringer med den liberalistiske bevegelsen.

Fra første øyekast kan det virke som at liberalismen er en enkel filosofi som alle kan forstå. Hvert enkeltmenneske eier sin egen kropp, sitt eget liv og fruktene av sitt arbeid. Du har rett til å gjøre hva du vil med deg selv og din egen eiendom, så lenge du respekterer andre individers tilsvarende rett. Det er derfor uaksetabelt å initiere tvang mot fredelige mennesker på noen som helst måte. Alle frivillige handlinger mellom samtykkende, voksne mennesker skal respekteres, og staten – hvis den i det hele tatt skal eksistere – har som sin eneste oppgave å beskytte rettighetene til liv, frihet og eiendom. Konsekvensene av dette blir fjerning av skatter og avgifter, kraftig begrense statlig regulering av nærings- og privatliv og legalisering av offerløse handlinger. Fred, frihet og frivillighet, eller som partiet Liberalistene sitt motto lyder: Ditt liv, ditt valg. Prinsippene bak liberalismen er enkle nok til at barn kan forstå essensen av det.

Til tross for det tilsynelatende enkle og enhetlige filosofien i liberalismen, er det store praktiske mangler når liberalismen skal forholde seg til dagens samfunn og aktuelle problemstillinger. Vi ser at folk som erkjenner det samme fundamentet kan tolke prinsippene forskjellig og ha forskjellige oppfatninger i viktige saker som nærmest river dem løs fra hverandre. Enkelte ønsker heller å samarbeide med sosialdemokrater enn andre medlemmer av samme liberalistmiljø!

Problemet er at liberalismens grunnprinsipper forteller svært lite om mange verdier, holdninger og standpunkter som folk i samfunnet vårt er opptatt av. Kulturelle, etiske, sosiale og miljørealterte spørsmål blir ikke fullstendig dekket av det liberalistiske prinsippet. Man har en drøss av viktige spørsmål hvor liberalister er uenige seg imellom. Selv om noen kan tro at deres svar på dette er det eneste riktige, så kan man ikke se bort ifra at andre, like så genuine liberalistiske mennesker, er uenige. Problemstillingene her kan ikke simpelthen reduseres til et spørsmål om statlig tvang mot enkeltindividet begås eller ei. Mange av disse sakene handler om mye mer enn det veldig snevre såkalte “ikke-aggresjons-prinsippet” om tvang og frihet.

Den “tynne” liberalismen

Samfunnsaktuelle saker er ofte langt mer kompliserte enn snevre spørsmål om tvang. De går langt dypere inn i hva slags verdier som er gode og dårlige, hva slags samfunn vi ønsker å ha, hva som er vitenskapelig dokumentert og hvordan vi skal forholde oss til hverandre. Holdninger og standpunkter til aktuelle verdenssaker faller rett og slett utenfor denne tynne liberalismen. og derfor er denne rene, logiske, prinsippfaste liberalismen utilstrekkelig. Vi kan derfor kalle denne liberalismen for såkalt “tynn liberalisme”, noe lignende det Jeffrey Tucker kaller “brutalistisk liberalisme”. Den tynne liberalismen forholder seg utelukkende til de generelle verdiene om individuell frihet, privat eiendomsrett og begrenset stat, og er helt nøytralt til alt annet. Den kan simpelthen ikke besvare viktige og generelle spørsmål knyttet til klimaendringer, rasisme, sexisme, økonomiske forskjeller, seksualmoral, fattigdom eller sosial polarisering. Den tynne liberalismen er ofte imot slikt hvis statlig tvang involveres, f.eks. Jim Crow-lovene i USA, men kan ikke si noe om rasisme, klimaendringer osv. i seg selv er et problem.

Francis Mariani fra Flickr

Det generelle prinsippet om frihet og tvang alene kan ikke besvare om Irak-krigen var rettferdiggjort eller ikke. Legitimiteten til den krigen avhenger av faktorer som hvorvidt Irak-regimet faktisk utgjorde en trussel mot Vesten, om drap av sivile (såkalt “collateral damage”) kan rettferdigjøres i kritiske nødsammenhenger og mange flere. Man finner “tynne liberalister” på begge sider av saken her, særlig er dette noe som skiller mange objektivister (følgere av Ayn Rands filosofi) og libertarianere fra hverandre.

Var Trump et dårligere valg enn Hillary i 2016? Det kommer an på hvilken liberalist du spør. Er Universal Basic Income-ordningen en fornuftig overgang fra dagens velferdsstat til privat velferd? Flere enn ett svar finnes blant liberalister. Er abort mord? Liberalister finnes både i pro-life og pro-choice-leiren, med ulike syn på når livet starter og hvilke begrensninger på kroppslig eiendomsrett som er gyldige. Har dyr rettigheter? Du kan finne alt fra erkehumanistiske Objektivister som er åpen for å legalisere dyreplageri til radikale vegan-aktivister innenfor liberalisme-teltet. Hva skal man mene om klimaendringer? Bør vi forsvare bruken av fossilt brensel, eller bør vi kraftig oppfordre til miljøvennlig teknologi? Her også er det store uenigheter. Jeg benekter naturligvis ikke at det finnes gode argumenter for at bestemte standpunkter og holdninger er sanne eller gode. Jeg personlig har egne meninger på flere av disse. Poenget her er at svaret ikke kan utledes matematisk fra de generelle liberalistiske prinsippene alene. At individuell frihet og eiendomsrett er en god ting kan ikke alene fortelle deg om homofilt samleie bør være sosialt akseptabelt, om NATO-medlemskap er fornuftig, eller om multikulturalisme ødelegger samfunn eller ei, ihvertfall er det på ingen måte innlysende at det kan det. Helt andre faktorer, som statistikk, moralfilosofi, sosiologiske og psykologiske argumenter blir kanskje nødvendig her, men da har man gått utenfor den tynne liberalismens svært snevre område.

En nevneverdig faktor som den tynne liberalismen ikke kan gi et tydelig svar på er absoluttheten til sine egne prinsipper. Hva skal til for at prinsippene – retten til liv, frihet og eiendom – kan brytes for å nå et høyere gode? Noen mener at individuell frihet er så absolutt at selv ikke den største nødsituasjon – eksempelvis en ørkenvandrer som sulter og kan bare overleve ved å stjele et eple – kan rettferdiggjøre krenkelse. Andre er så moderate at de til og med støtter noen skattefinansierte velferdsordninger, noe den kjente liberale tenkeren Friedrich Hayek argumenterte for. Graden av nyanse og moderasjon skiller mange liberalister fra hverandre. Hvor går grensen? Abstrakte prinsipper om “frihet” gjør lite for å informere om dette. Konsekvensen blir interne stridigheter og uenigheter.

I tillegg har man problemet med at liberalister legger forskjellige betydninger inn i prinsippene bak liberalismen. Hva en liberalist legger i “individuell frihet” og “tvang” er ikke nødvendigvis helt det samme en annen liberalist ville lagt i det. Noen inkluderer patenter under “eiendom”, andre ikke. Noen mener at individets frihet er begrenset innenfor en bestemt kontekst og rammeverk, og at den er betinget andre goder og verdier. Noen mener at “tvang” utelukkende er bruken av fysisk vold eller trusler om fysisk vold mot en annen, andre vil utvide konseptet og legge til generell trakassering eller løgner som en slags form for tvang. Det er haugevis av forskjellige forståelser og tolkninger som er inkompatible med hverandre.

Er dette viktig?

Noen vil nok argumentere at manglene med den tynne liberalismen ikke er viktige. Folk innad kan gjerne være uenige om en del ting personlig sett, men så lenge de kjemper for mer frihet og mindre stat i politikken, er det dette som betyr noe, kan man hevde. Ja, kanskje noen vil si at forskjellighetene er en god ting, for hva er galt med mangfold?

Samtidig så ser vi at uenighetene er problematiske og relevante også i politiske og samfunnsmessige kamper. For det første er profil ekstremt viktig. Hvordan folk forholder seg til liberalismen handler i stor grad om hva slags holdninger og verdier som uttrykkes på vegne av liberalismen utad til mottakere. Mennesker har en tendens til å lage assosiasjoner mellom grupperinger basert på hvordan enkelte proponenter fremmer sin ideologi. Hvis du har en del liberalister med store målgrupper som argumenterer at klimaendringer er naturlige og ikke menneskeskapt, vil svært mange oppfatte den liberalistiske bevegelsen som klimaskeptisk. Hvis det uttrykkes støtte for Trump over Hillary, vil man lage koblinger og assosiasjoner mellom liberalisme og amerikansk republikanisme. Selv om disse assosiasjonene ikke nødvendigvis reflekterer liberalismens “sanne ansikt”, er det nok hovedgrunnen til at venstresiden generelt motsetter seg filosofien. Om liberalister sier “all skatt er tyveri” gir dette betydelig andre signaler enn “lavere skatter gir mer vekst og flere arbeidsplasser”. Om de sier “multinasjonale selskaper har rett til å ansatte Bangladeshere til luselønn hvis de vil” tenker folk annerledes enn om de sa “et fritt marked vil gi arbeidere mer forhandlingsmakt og gjøre det lettere å drive samvirker”. Profil påvirker hva man tenker om bevegelsen og ideologien. Retorikk, holdninger og standpunkter i samfunnsaktuelle saker kan få enkelte til å ta avstand fra hele liberalismen, hvor de kanskje ville handlet motsatt om retorikken og profilen var annerledes! Jeg personlig vet om folk hvor dette er tilfellet. Markedsføring er viktig, både i business-sammenheng og med ideologier.

Nøytralitet fungerer heller ikke. Liberalister kan ikke bare sitte i et rom og lukke øynene for alt som skjer rundt seg. Folk ønsker ikke abstrakte ideer om “ikketvangs-prinsippet” og “selv-eierskap”. De ønsker å vite hvordan liberalister stiller seg til politibrutalitet, klimaendringer, rasisme og sexisme i samfunnet, forholdet mellom kultur og globalisering og mye mer. Total nøytralitet skaper oppfatningen av at liberalismen er en utopisk prateklubb uten noe aktuelt og konstruktivt å komme med. Dessuten er enkelte verdier og ideer så viktige for noen liberalister at de ikke ville tilhørt ideologien foruten den. Eksempelvis kan en konservativ liberal mene at et fritt samfunn må kombineres med strenge moralske regler for å ikke falle i moralsk kollaps, i hvilket tilfelle han eller hun ville tatt avstand fra liberalismen. For en annen libertarianer kan det være svært essensielt at patenter og aksjeloven avskaffes, hvorav han ikke ville støttet privatisering av næringslivet hvis dette ikke fant sted. Hvorvidt enkelte vil tilhøre liberalistiske bevegelser betinger standpunkter som den tynne liberalismen er nøytral til eller utilstrekkelig på.

For det andre har den tynne liberalismen mangler også når det kommer til praktisk gjennomføring av politikk. Hvis liberalister kommer inn i politiske maktposisjoner må de akseptere mange kompromisser og stemme over saker hvor det ikke er et krystallklart liberalistisk svar, eksempelvis hvordan budsjettet skal se ut. Skal det brukes 12 millioner kroner på en ny skole eller en ny vei? Skal fartgrensen på E6 økes eller senkes? Skal politiet reformeres? Skal statsapparatet desentraliseres og mer ansvar gis til kommunene? Den tynne liberalismen er stum, da generelle prinsipper om “frihet” og “mindre stat” ikke besvarer slike dilemmaer. Men en liberalist med maktposisjon er nødt til å foreta vurderinger. Her vil liberalister kanskje ta forskjellige valg, og dermed kræsje med hverandre.

Den tynne liberalismen mangler også svar på spørsmålet om strategi. Skal man kutte i skatter først, deretter utgifter, eller omvendt? Skal man godta velferdsstaten, eksempelvis en borgerlønnsordning, frem til man gir fattigfolk økonomisk frihet? Hvordan skal statseide bedrifter privatiseres? Skal det legges ut på anbud eller gjøres om til et samvirke eid og styrt av dets ansatte? Hvordan skal infrastuktur privatiseres, hva skal selges eller gis til hvem? Hva skal tillates og ikke på offentlige gater enn så lenge de er offentlig eid? Disse spørsmålene er ekstremt sentrale, men liberalister er uenige seg imellom. Det må inndras faktorer og argumenter som går utenfor abstrakte prinsipper om frihet og frivillighet. Kanskje noen konklusjoner er mer i tråd med prinsippene enn andre, men tilogmed her må man appellere til faktorer, ideer og argumenter utenfor prinsippene selv. Dessuten må man tolke prinsippene. Den tynne liberalismen treffer atter en gang veggen.

Liberalister kan være uenige om saker så viktige at de har stor politisk signifikans. Abortdebatten er et slikt eksempel. Noen liberalister, særlig blant de mer konservativt anlagt, mener at abort er mord og bør forbys. Andre liberalister forsvarer kvinners rett til å ta abort. Noen tar en tredje posisjon og sier at de “personlig” misliker abort men politisk ønsker å holde det lovlig. Problemet her er særlig konflikten mellom de som vil forby abort og de som vil holde det lovlig. Den tynne liberalismen kan ikke løse konflikten fordi her vil debatten gjelde vitenskapelige og filosofiske argumenter rundt fosterets egenverdi, retten til liv, forholdet mellom fosteret og morens eiendomsrett over egen kropp og mye mer. Det finnes genuine liberalister på begge sider av debatten. Men uenigheten mellom dem fører til totalt forskjellige syn på hva staten skal og ikke skal gjøre angående abort.

Men det blir verre. Patenter, aksjeloven om begrenset ansvar til aksjeeiere, krigssubsidier til jordbruket, borgerlønn, NATO-medlemskap og karbonskatt er også noe som skiller liberalister. Enkelte har tilogmed argumentert at forbud mot narkotiske rusmidler er liberalistisk! Selv om akkurat dette synet virker veldig kontra-intuitivt for mange liberalere og støttes av et mindretall, er det ikke nødvendigvis åpenbart om argumentet feiler eller ikke. Nettopp fordi folk legger litt forskjellige betydninger og implikasjoner i konsepter som individuell frihet, eiendomsrett, frivillighet og tvang, og er uenige med hvor man setter grenser og ikke, kan det oppstå slike store gap. Forskjellene er ikke bare om personlig “smak og behag” men om svært viktige, politiske standpunkter.

Som nevnt overfor er liberalister også uenig i hvordan staten skulle håndtert koronapandemien, som også er en viktig politisk sak. Den tynne liberalismen ville kollapset under koronakrisen, ettersom den rett og slett ikke vet hva slags statlige tiltak som er legitime og ikke. Selv om den generelt er imot statlig begrensning av frihet, kan den ikke av seg selv sette en grense. Hvis liberalister hadde maktposisjoner i staten under koronapandemien, ville de sannsynligvis handlet ulikt med hverandre, basert på ulike tolkninger og oppfatninger av liberalistiske prinsipper. Og i dette tilfellet betyr forskjellene liv og død.

Så hva er løsningen? Her virker det som vi har nådd et dilemma. Liberalismen er full av motstridende oppfatninger, tolkninger og holdninger. Verdiliberale mot verdikonservative, realister mot idealister, miljøaktivister mot klimaskeptikere, abortmostandere mot pro-choice-feminister, mutualister mot globalister, ekstreme Rothbardianere mot moderate Hayekianere, libertarianere mot Objektivister. Liberalismens fundament er tynt og utilstrekkelig. Den kan ikke forene sine følgere nok til å ha en enhetlig profil, politisk program eller i det hele tatt samme sosiale verdier. Ethvert forsøk på en utfylt og “tykk” liberalisme, med et bestemt verdisett og konkrete standpunkter, møter stor motstand og interne stridigheter, og intellektuell usikkerhet. Ulike kompromisser virker heller ikke å hjelpe stort, da det ikke er klart hva folk er villig til å kompromisse bort, eller om de i det hele tatt vil kompromisse. Dessuten endrer samfunnet seg hele tiden, med nye utfordringer og problemstillinger. Liberalismen er kanskje helt irrelevant, eller påtatt seg totalt nye former, om 100 år. I et samfunn hvor utvikling aksellererer er det ikke godt å si. En ting er sikkert: liberalismen har mangler, fordi den er for tynn.

4.3 16 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

2 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Vegard Ottervig
2 months ago

Det er riktig at politisk filosofi alene ikke kan gi svar på alle kompliserte problemer. For å få et tilstrekkelig, handlekraftig og virkelighetsforankret utgangspunkt for å tenke og handle i virkelighetens verden har mennesker behov for prinsipper for handling, dvs. et etisk fundament. Og for å vite hva som er riktig handling, må vi vite noe om hva som er riktig tenkning og sann og sikker kunnskap, dvs. et epistemologisk fundament. Og for å vite hva som er riktig handling og tenkning, bør vi vite noe om vår grunnleggende natur som mennesker, og om virkelighetens grunnleggende natur, dvs. et metafysisk… Read more »