Etter brannen i Moria-leiren aktualiseres EUs håndtering av asylsøkere nok en gang. Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, vil skrote dagens Dublin-avtale.
Denne uken holdt Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, sin første tale om den Europeiske unions tilstand (SOTEU) siden hun ble valgt. Her varslet hun opphevelse av Dublin-avtalen, til fordel for et mer solidarisk alternativ. Det kan få store konsekvenser for samarbeidet mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtentenstein og Norge (heretter «Dublin-landene»).
Det er etter brannen i den etter hvert infamøse Moria-leiren at EUs håndtering av asylsøkere nok en gang aktualiseres. Fremfor å presentere denne skissen til et alternativ til Dublin-avtalen om to uker ble den fremskyndet, og sågar trukket frem i kommisjonspresidentens viktigste tale.
Dublin-avtalen tilsier at en asylsøker kun får sin asylsøknad behandlet i ett av Dublin-landene, og stort sett i det første Dublin-landet asylsøkeren kommer til. Dersom asylsøkeren tar seg videre til et annet av Dublin-landene er det andre landet ansvarlig for å returnere vedkommende til det første som er ansvarlig for å behandle søknaden.
I praksis har avtalen resultert i at land som Italia og Hellas har store utfordringer med å ivareta asylsøkere og behandling av asylsøknader, mens land som Norge kan returnere asylsøkere til nettopp Italia eller Hellas.
Det sier seg selv at enkelte lands geografiske nærhet til andre land mennesker flykter fra, medfører en åpenbar skjevfordeling i hvordan asylsøknader fordeles. Når von der Leyen på vegne av kommisjonen ønsker en mer solidarisk avtale, kan man stille spørsmål ved om det blir solidaritet med asylsøkere, eller solidaritet med Italia og Hellas i form av jevnere fordeling av asylsøknader mellom de nåværende Dublin-landene.
