På januarmålingen til Sentio/Nettavisen er det store bevegelser for både store og små partier. Hovedsaken i andre medier er at FrP er i fritt fall, og analyser av hvordan dette påvirker maktbalansen mellom de store. Vi fokuserer som vanlig på de små, som Nettavisen har vært behjelpelige med å spesifisere denne gangen.
Andre er større enn V, Krf og R
På målingen summerer grupperingen andre seg opp til 4,6 pst – langt over stortingspartier som Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt. Det er verdt å merke seg at dette er et særlig godt resultat for andre, og dermed får vi se tallene fordi det er mer sensasjonelt og dermed mer nyhetsverdig i pressens øyne. Det er et paradoks at nyhetsformidlere viser frem tallene bare når sjansen er størst for at de er gale.
Partiet De Kristne lander på 1,1 pst, og er målingens klare vinner blant de minste. Vi regner for tiden normalnivået for partiet å være rett over 0,3 pst (se siste avsnitt for nærmere forklaring av normalnivåer).
Etter De Kristne følger både Pensjonistpartiet, Liberalistene og Sentrum med 0,7 pst hver. Normalnivåer for disse er hhv 0,4 pst, 0,3 pst og 0,1 pst (med større usikkerhet for Sentrum fordi partiet er relativt nytt).
Industri- og Næringspartiet og Demokratene følger deretter med 0,4 pst hver seg (begge normalnivå 0,1 pst).
Folkeaksjonen mot bompenger, Norges Kommunistiske Parti og Norgespartiet lander alle på 0,2 pst, mot normalnivåer på hhv 0,2 pst, 0,0 pst og 0,0 pst.
Om utro FrP-velgere
Bakgrunnstallene fra Sentio viser at langt mer enn halvparten av oppslutningen hos andre kommer fra Frp-lekkasjer, sannsynligvis i størrelsesorden to tredjedeler. Fra øvrige partier kommer det færre velgere. Lekkasjene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti som følger på de neste plassene, summerer seg opp til langt under halvparten av lekkasjen fra førstnevnte.
Interessant nok er det tre av småpartiene som trekkes frem fordi de ikke er mottakere av lekkasjen fra Fremskrittspartiet. De to første er ikke spesielt overraskende. Det tredje er verdt en fotnote i sammenhengen.
- Norges Kommunistiske Parti
- Sentrum
- Liberalistene
Til tross for at FrP har kalt seg liberalistisk med ujevne mellomrom, viser det seg at få tidligere FrP-velgere finner veien til Liberalistene, slik tidligere FrP-nestleder Per Sandberg har gjort. Et av heller få fundamentale fellestrekk mellom disse tre partiene er en tydelig positiv holdning til innvandring.
Partiene som gjenstår, og som vi dermed må tolke som foretrukne av utro FrP-velgere, er altså:
- Partiet De Kristne
- Pensjonistpartiet
- Industri- og Næringspartiet
- Demokratene
- Folkeaksjonen mot bompenger
- Norgespartiet
Normalnivåer?
Referansene ovenfor til normalnivåer for ulike småpartier henviser til et lite eksperiment vi har satt i gang her i Liberaleren med månedlig minipartibarometer, altså en sammenstilling av tall som skaper litt mer sikkerhet rundt nivåer enn vi får fra enkeltmålinger med store feilmarginer. Dette er mulig kun fordi Respons Analyse er flinke til å publisere tall for småpartiene hver måned. Dermed kan vi lene oss på konsistent metodikk og få ut litt trender og nivåer fra materialet.
Målingene i Nettavisen oppgir ikke alltid de minste partiene. Men nå som vi har tall derfra er det nærliggende å tenke at vi kunne kombinert ulike målinger for å få et mer robust snitt for januar 2021. Dessverre kan vi ikke det. Grunnen til at Nettavisen nevner de små denne gangen, er primært at resultatene er utenfor normalen. Dersom vi inkluderte målinger der tallene for de små bare tas med innimellom, ville vi også ha en slagside i statistikkgrunnlaget vårt. Vi ville tatt med kunstig mange målinger med resultater utenfor normalen for de minste partiene, og få med kjedelige nullresultater. Vi får ikke riktig nivå uten nullresultatene.
Til sist: dersom noen kjenner til målinger som alltid publiserer resultater for alle svar de mottar, er vi interessert i å høre om dem og forsøke å innarbeide disse i vårt eget statistikkgrunnlag.
Send i tilfelle et tips til vegard@liberaleren.no
