Kommentar

Når en åpen suksess lukkes!

Det som nå skjer med sparkesykler, er svært lærerikt for å forstå problemene med politiske reguleringer. En suksess ødelegges kanskje av redde mennesker som ikke forstår enkle politiske og markedsmessige lærdommer.

Elsparkesykler er et fantastisk effektivt middel til å komme seg fra et sted til et annet i en by som Oslo. Ved hjelp av en app, så foregår det en svært effektiv bruk av elsparkesykler. Dette er en ekte delingsøkonomi der ulike tilbydere gjør syklene tilgjengelige for alle som ønsker det for en rimelig penge.

Det er selvsagt to problemer med dette. Siden folk flest har en begrenset evne til å sette ting på plass, istedenfor å bare slenge ting fra seg, så vil det selvsagt ligge slike sykler slengt mange plasser der de ikke burde være. Det er fort gjort at man en eller annen gang bli hindret av noe slikt. Sies det, jeg har aldri selv opplevd det, og jeg går mye i Oslo, blant annet på stolpejakt. Det er dessuten lett å ta et ekstremt bilde, og spre det som den store sannheten.

Jeg fant endelig en henslengt elsparkesykkel etter en lang gåtur i Oslo

Det andre problemet er at det er nytt. Det betyr at en god del konservative mennesker som ikke selv brukes slikt nymotens unødvendigheter, blir ekstra sinte på slikt. Alt nytt er jo farlig, må vite. Det er jo også slik at gater i Oslo normalt sett er full av søppel en søndag morgen og parkene ligner jo en slagmark. Men gater og parker er jo ikke noe nytt. Så det er ingen som vil stenge gater og parker eller regulere hvor mange som får lov til å gå nedover Karl Johan.

Det er noe annet med spareksykler. I Avisa Oslo kan vi lese: Knallhardt ut mot byrådets tiltak: – Katastrofe for dem som bruker elsparkesykkel.

Her er det tre lærdommer som kan trekkes.

Politiske reguleringer er konservative

De offentlige tiltakene følger velkjente mønstre. Her er de to første:

  • Et tak på 8000 elsparkesykler i byen.
  • Byen deles inn i geografiske soner.

Jeg minnes at jeg en gang leste et innlegg i Dagbladet fra omkring 1970. Da var det én Kinarestaurant i Oslo og en til skulle snart åpne. Innlegget stilte det betimelig spørsmålet: “Trenger vi egentlig to Kinarestauranter i Oslo?” Jeg mener også ha lest en plass at man på 1950-tallet mente at det kun var behov for 5 datamaskiner i hele verden. (Her er nok hukommelsen upresis, så både tid og antall kan være galt, men poenget er korrekt gjengitt.)

Det skulle ikke forundre meg om man en eller annen gang har undervurdert behovet for det meste. Bortsett fra alt man har overvurdert behovet for. Det er nemlig vanskelig å gjette seg til behovet for noe i fremtiden.

Det å bestemme et gitt antall er dypt konservativt. Det stopper utviklingen, innovasjon og fremskritt på et gitt øyeblikk i historien. Det er naivt å tro at politiske vedtak kan finne det riktige tallet på en vare eller tjeneste. Det finnes omfattende empiriske eksempler på det motsatte.

Det er betydelig mer effekt å la et desentralisert marked, styrt av prismekanismer bestemme dette. Blir det for mange elsparkesykler, vil det bli så billig at selskapene vil tape penger. Blir det for få, så gir det incentiver for å tjene penger på flere. Det virker absolutt som om det er stort marked for slike fremkomstmidler i Oslo nå.

Problemet med slike reguleringer er ikke minst at de mangler den dynamikken som kreves for at samfunnet skal utvikle seg. Selv om 8000 er det perfekte antallet, i dag, så vil det nok endre seg i morgen. Politiske vedtak fryser samfunnet fast og hindrer utvikling.

Forslaget om å dele byen inn i soner lukter av geografisk proteksjonisme, og er like dumt. Hver gate, sin elsparkesykkel! Hold deg der du er. Kryss ikke grensene. For å oversette det til andre transportalternativer: La oss anta at du ønsker å ta T-banen fra Stovner til Sognsvann. Det dette forslaget tilsvarer er at man istedenfor å sette seg på linje 5 og ta en bane hele veien, så må man bytte linje 5-6 ganger underveis siden hver T-bane kun skal kjøre innenfor et geografisk område.

Bedrifter liker ikke konkurranse

Selskapene som driver med elsparkesykler reagerer på en måte som er svært lærerik. De har ingenting imot reguleringer. De vil bare ha en annen type reguleringer. Dette illustrerer at et fritt marked er til fordel for forbrukerne, ikke for selskapene. La meg forklare.

Voi-sjef Christina Moe Gjerde sier følgende:

“Taket på 8000 elsparkesykler virker uforståelig. Byrådet bør heller gjennom anbud begrense antall utleiere, og stille krav til at elsparkesyklene er i bruk og ikke står stille.”

Dette er rene ord for pengene. De vil at myndighetene skal gi spesielle privilegier til dem som kan gi det beste anbudet. Det er selvsagt de eksisterende selskapene. De etablerte selskapene. De store selskapene. Voi-sjefen tenker da selvsagt at dette er blant annet Voi.

Det de oppnår er å fjerne trusselen fra nye og innovative selskaper, som kan utfordre de eksisterende aktørene. Dette er helt essensielt for utvikling. De som ikke ønsker det er de som ønsker å opprettholde sine privilegier. Slik drosjenæringen gjør mot Uber og hotellnæringen gjør mot Airbnb. Men legg merke til hvor hurtig det skjer i en innovativ ny bransje som elsparkesykkelnæringen.

Elsparkesyklene var lett tilgjengelig utenfor der jeg bor.

Elsparkesyklene er en stor suksess

Jeg har aldri brukt en slik sykkel. De er ikke tilpasset min kropp, tror jeg. Jeg gikk imidlertid gjennom byen i dag og det slår meg hvilken suksess disse elsparkesyklene er. Det er utrolig mange som bruker dem, til kortere og lengre turer. De er finansiert uten skatt, brukerne betaler og er svært fornøyde.

Det kaoset som noen angriper skyldes det enkle faktum at syklene er lett tilgjengelig. Det er bra, ikke dårlig. Se bildet ovenfor fra rett utenfor døren til der jeg bor. Flere elsparkesykler tilgjengelig for enhver som vil bruke dem. Enkelt, billig og praktisk. Og se hvordan de er parkert. Fint, langs veggen. Det er det vanlige, mye vanligere enn henslengt kaos. Til tross for hva mange antyder, ut fra skremselsbilder.

Det er ingen problem å fremstille biler som helvete på jord hvis man bare tar bilder fra bilulykker, og viser disse frem for å vise hvordan bilen er. Men bil er gammelt, det er bare nye ting som man kan skremme med. Det skjer alltid med nye ting. Tegneserier, musikk, videoer, pcer og dataspill. Det var skummelt da det var nytt.

Er det et problem at noe gater eller områder blir oversvømt av elsparkesykler. Selvsagt, men problemet er mye mindre enn fordelene. Og det skyldes ikke disse nye tingene. Det er samme problemet med søppel eller noen som lemper en seng ut på gaten. Offentlig eiendom misbrukes. Det er for billig eller for dyrt eller brukt på gal måte. Her kan man selvsagt finne bedre løsninger, men det har ingenting med elsparkesykler å gjøre like lite som søppel på gata primært skyldes at det er lov å selge noe som kan kastes på gaten.

4.6 9 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra Liberalerens arkiv