Magasin

Hayeks syn på markedsøkonomi, frihet og sosial orden

SAMFUNNET ER OFTE ET RESULTAT AV MENNESKELIG HANDLING, MEN IKKE AV MENNESKELIG DESIGN. PORTRETTBILDE AV FRIEDRICH AUGUST HAYEK.

Studiet av samfunnet er ofte studiet av utilsiktede konsekvenser. Den 8. mai var Friedrich August Hayeks fødselsdag, men hvorfor skal man interessere seg for en tenker som ble født i 1899 og døde i 1992?

Den viktigste politiske motsetningen i det 20. århundre var mellom liberalisme og ulike typer kollektivister til høyre og venstre i det politiske landskapet. I dag er det populister til venstre og høyre som har preget mange moderne stater i en årrekke. Hayek gir mange gode argumenter mot slike posisjoner. Mange mener at F.A. Hayek var den fremste forsvareren av en viktig form for klassisk liberalisme og en fri markedsøkonomi i det 20. århundre. Ideene hans går på tvers av mange disipliner slik som politikk, filosofi, økonomi, juss og psykologi, men har ikke blitt forstått. Hayek har også krysset mange landegrenser: Østerrike, Storbritannia, USA og Tyskland.

Hayek ble utdannet i Wien, men ble professor i økonomi ved London School of Economics (LSE) som ganske ung. Debattene mellom de to liberalerne John Maynard Keynes og Hayek var svært viktige, og Hayek var lenge regnet som Keynes’ viktigste kritiker. På 1930- og 40-tallet ble han svært interessert i skjæringspunktet mellom politikk, filosofi og økonomi, hvor han skrev vektige verker som Veien til trelldom (1944), Individualisme og økonomisk orden (1948), The Constitution of Liberty (1960) og Law, Legislation and Liberty (samlet, 1981). Hayek utfordret den politiske og økonomiske enighet etter 1945 og ble lite populær av dette. Han startet i 1947 et internasjonalt selskap kalt Mon Pelerin Society, som samlet mange klassiske liberalere fra hele verden. Hayek videreførte mange av standpunktene til den viktige østerrikske skole i nyklassisk økonomi. I likhet med mange liberalere var Hayek opptatt av de grunnleggende spillereglene i sosiale, politiske og økonomiske spill. Hayek advarte om at kollektivismens fremmarsj i de liberale demokratiene etter 1945 kunne bli nettopp veien til trelldom som Alexis de Toqueville skrev det. Hayek var en av de første til å motta Nobelprisen i økonomi (1974). Han var en nøkkelfigur i oppsvinget for frimarkeds-liberalisme som kom på 1970- og 80-tallet, og han var en av de viktigste inspirasjonskildene for klassiske liberalere og økonomiske liberalerne i Europa, Nord-Amerika og andre utviklede markedsøkonomier. Hayek utviklet et original og koherent forsvar for liberalisme og modernitet.

The Road to Serfdom av F. A. Hayek.

Hayek er mest kjent for å ha forsvart en markedsbasert sosial orden. Han brukte både konsekvensialistiske og idealistiske argumenter, og sa at markedsøkonomi vanligvis er en viktig forutsetning for individuell frihet. Hvis vi ønsker å leve i samfunn hvor våre økonomiske aktiviteter er koordinert med et utall andre mennesker som vi ikke kan ha forhold til på basis av kontakt ansikt-til-ansikt, så må vi bruke markedsøkonomien. Markedsmekanismene tillater overføring av informasjon på måter som ikke kan simuleres av økonomisk sentralplanlegging. Når Hayek publiserte Veien til trelldom i 1944 ble den sammenlignet med John Stuart Mills bok On Liberty (1859). Når han publiserte The Constitution of Liberty i 1959 ble den sammenliknet med Adam Smiths The Wealth of Nations (1776). The Constitution of Liberty var et forsøk på å uttrykke de klassisk liberale idealer som har ledet og fortsetter å lede veksten i vestlig sivilisasjon. Hvis den vestlige sivilisasjon skal overleve må vi vite hva vi tror på og hva vi ønsker å bevare. I første del av boken analyserer Hayek det etiske grunnlaget for et fritt samfunn hvor frihet ikke bare er en verdi, men roten til og forutsetningen for alle moralske verdier. I del II av denne boken Freedom and the Law, undersøker han institusjonene som vestlige land har utviklet for å sikre individuell frihet. I del III diskuterer han forholdet mellom et system for fritt næringsliv og sosialistiske systemer, og gir en omfattende redegjørelse for målene og metodene til velferdsstaten med både dens muligheter og farer.

I følge Hayek er det rettsstaten som er det viktigste garantien for frihet. Den binder det offentlige og de private individene. Hayek prøvde å artikulerte prinsippene for økonomisk frihet og rettsstaten som et forsøk på å bremse utviklingen til det han omtalte som veien til trelldom, som ifølge ham selv betyr slutten på omfattende statlige planer. I The Constitution of Liberty legger han vekt på betydningen av at den liberale ordenen skal blomstre. Hayek reformulerer frihetsidealene som har mener har drevet frem og som forsetter å drive frem veksten i vestlig sivilisasjon. Han forsvarer prinsippene for det frie samfunn og stiller spørsmål ved enkelte utvekster i velferdsstaten og analyserer samtidig truslene fra en stadig ekspanderende offentlig sektor. Han studerer spesielt hvordan denne utviklingen hindrer produksjonen, bevaringen og utnyttelsen av kunnskap.

Hayek mente at et frimarkedssystem i et demokratisk samfunn er det beste grunnlaget for å ta vare på friheten i fremtiden. Han fant en slags balanse mellom håp og skepsis. Når han beskrev grunntrekkene i et fritt samfunn gjorde han utstrakt bruk av Adam Smiths idé om sosial orden, som forklarer sosial orden som et utilsiktet resultat av menneskelig handling. Det er en slags mellomting av en naturlig orden som oppstår som et resultat av fysiske forhold på den ene siden, og en bevisst skapt organisasjon som er et resultat av bevisst design. En økonomi er en spontan orden som oppstår utifra individers formålsrettede handlinger, men ordenen er ikke tilsiktet av noen. Denne ordenen kan ikke betraktes for å ha noe eget formål, den tjener bare interessene til de individer hvor handlingene skaper ordenen. En slik orden er mulig kun fordi individene følger regler som gjør at visse ting ved deres oppførsel blir ganske forutsigbart. Reglene er viktige som rammeverk for hva slags planer folk kan legge og hvilke mål som kan etterstrebes. Det er derfor slik at den typen spontan orden som oppstår vil avhenge av de regler folk følger både i sin private interaksjon med hverandre, og deres forhold gjennom staten. Dette er grunnen til at det er viktig å designe de riktige reglene for et samfunn eller en organisasjon.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra arkivet

  • Liberalister bør være globalisterLiberalister bør være globalister
    Nasjonalisme er en form for kollektivisme. Derfor bør liberalister være globalister.
  • Fritt kjøtt!Fritt kjøtt!
    Labkjøtt. Kunstig kjøtt. Syntetisk kjøtt. In vitro-kjøtt. Alternativt kjøtt. Etisk kjøtt. Eller bare framtidens “kjøtt”?
  • Engler og demonerEngler og demoner
    To 16-åringer har fått voldsom oppmerksomhet i 2019, men de blir behandlet svært ulikt.
  • Joda, det drypper nedoverJoda, det drypper nedover
    Trickle down economics er blitt en slags vits. Men ikke la deg lure: Den stemmer.
  • Norske tilstanderNorske tilstander
    På 1970-tallet startet Norge et oljeeventyr uten like, og det har siden lagt føringene for den norske økonomien.
  • Gi en liten gave til LiberalerenGi en liten gave til Liberaleren
    Vi trenger Liberaleren som et sterkt talerør for den liberale høyresiden. Her er en mulighet til å hjelpe oss.
  • Fra Karl Marx til Mont PèlerinFra Karl Marx til Mont Pèlerin
    Max Eastman endte opp som markant kritiker av kollektivistiske ideologier.