Magasin

Sosial­økonomi kan brukes til alt

Tidsskriftet «Ideer om frihet» ble utgitt fra 1980 til 2000. Liberaleren har fått tillatelse til å publisere artiklene fra tidsskriftet slik at de blir bevart for ettertiden. Denne artikkelen er hentet fra Ideer om frihet nr 4, 1996.


David Friedman: Hidden Order: The Economics of everyday life.
HarperBusiness, New York 1996. 340 s. $ 25.

David Friedman er best kjent som forfatteren av The Machinery of Freedom, en bok som regnes som en klassiker blant liberalistisk litteratur. Friedmans siste bok er imidlertid på mange måter helt annerledes.

På den ene siden er Hidden Order en lærebok i økonomi, dog skrevet på en spesiell måte. På den annen side kan den leses som en redegjørelse for hvorfor alt kan beskrives ved hjelp av økonomi. Og ikke nok med det, den kan også sees på som en politisk bok der hovedbud­skapet er at politikerne ikke skal klusse med markedet. Og alt kan oppsummeres som en logisk sammensatt blanding av pussige og interessante eksem­p­ler og stringent argument­asjon.

Boken er delt i fire deler. Den første delen er gjennomgang av en rekke temaer knyttet til tilbud og etterspørsel. I del to binder Friedman sammen en del tråder fra del en og an­vender de forenklede modellene på større systemer, gjennom å trekke inn nye komplikasjoner som spill­teori og tidsperspektiver. Disse delene er helt klart de mest kompli­serte og krever en del gjennomtanke under gjennom­lesningen, spesielt for de som ikke har studert økonomi (som denne anmelderen). I tredje del tar han utgangspunkt i at økonomi som fag ikke handler om moral. Økonomer kan ikke si om politikerne bør gjøre noe, de kan imidlertid si hva konse­kvensene vil bli og hva som er effektivt. Han behandler effektivitet mer grundig og skriver mye om monopoler. Den siste delen er typisk Friedman. Noen vil her si at han etterhvert tar fullstendig av. Han kommer bl.a. med økonomiske betrakt­ninger angående ekteskap og om hvor mye kriminalitet som er økonomisk effektivt.

Lærebok i økonomi

Mye plass brukes på å forklare noen grunnleggende økono­miske forhold. Istedenfor matematikk bruker han det han kaller «matematisk intuisjon». Dette er til stor nytte for alle de leserne som ikke liker ligninger og formler, hele boken inne­holder kun en matematisk analyserekke (denne inneholder imidlertid en beklagelig trykk­feil som fikk vippet meg av det matematiske resonnementet inntil jeg fant feilen). Istedenfor matematikk bruker han i stor grad kurver. Tilbudskurver, etterspørselskurver og allslags marginalverdikurver er boken full av. For den økonomisk ulærde er det meget å lære av Friedmans enkle forklarings­måte.

Et av de viktigste poengene til Friedman er at økonomi ikke handler om penger. Penger er bare et hjelpemiddel for å re­dusere transaksjonskostnadene ved bytte. Alle økonomiske beregninger kan imidlertid like gjerne utføres i appelsiner som i dollar. Økonomi handler for Friedman om å sammenligne og velge blant ulike varer (i vid betydning av ordet varer). Han forklarer hvorfor folk vil velge det som de verdsetter høyest, og hvordan ulike aspekter ved menneskers valg bestemmer prisene. Pris er lik (marginal) verdi er lik (marginal) kostnad.

Det brukes masse sider på å forklare to spørsmål som ofte regnes som viktige for kapital­ismen: frihandel og monopoler. Frihandelsargumentene til Friedman er enkle å forstå. Han går også så nøye til verks at man forstår det økonomiske grunnlaget for hvorfor frihandel er lønnsomt.

Hans forklaring av monopoler er glitrende. Uten å ta politisk stilling til eventuelle inngrep i sin analyse, forklarer han hvorfor det eksisterer naturlige monopoler og hvorvidt disse er økonomisk effektive. Er du forresten klar over at du holder et naturlig monopol i hånden når du leser en bok eller Ideer om Frihet. Begge deler er unike og ingen andre lager det akkurat på samme måten, og når verket er ferdiglaget, er det bare å ta ut monopolprofitten (dessverre er profitten ikke fullt ut maksimert i Ideer om Frihet ennå, redaksjonen mottar forslag til løsninger med takk). Naturlige monopoler i et fritt marked er ikke kjennetegnet ved store selskaper slik folk vanligvis tror.

Et politisk budskap

Boken er ikke først og fremst en politisk bok. For et politisk og ideologisk interessert menneske, er den likevel inte­res­sant. Friedmans libertar­ianske grunnsyn skinner klart igjennom i hans valg av eksempler og temaer som blir behandlet i boken. Hans argumentasjon for hvorfor politiske inngrep i økonomien forkludrer det frie markeds skjulte orden, er veloverveid og konsekvent. Kombinert med hans mangel på å ta moralsk stilling til politiske/moralske spørsmål, vil dette kunne overbevise noen som ikke liker tanken på det frie marked i utgangspunktet.

I statsvitenskaplige sammen­henger er ofte den viktigste begrunnelsen for statlig aktivitet kollektive goder, d.v.s. goder som det ikke koster noe ekstra om én til bruker, og som man ikke kan hindre noen i å bruke når det først eksisterer. Det klassiske eksemplet er forsvar, alle innenfor landet blir forsvart og det koster ikke noe mer om det blir flere mennesker i landet. Friedman behandler kollektive goder grundig. Han påpeker at det er mye som er kollektive goder, f.eks. radiosignaler. Like­ledes påviser han sammenhengen mellom eksternaliteter (påvirkninger på andre av ens handlinger) og kollektive goder. Dette er to sider av samme sak, av og til er den ene synsmåten hensikts­messig, av og til den andre. Han skisserer også mulige markedsløsninger, f.eks. kan radiosendinger (et positivt kollektivt gode/positive eksternaliteter) kombineres med reklame (et negativt kollektivt gode/negative eksternaliteter). Han viser hvilke problemer som oppstår dersom det offentlige skal rette opp markedssvikten.

Utenlandsinvesteringer forsvares også på en glitrende måte i boken. Han påpeker at kapitalimport til u-land der prisen på arbeidskraft er lav og kapitalavkastningen er høy, vil medføre at lønningene stiger og profitten i landene synker. «Suksess» i å holde oppe importrestriksjoner på kapital vil gavne de lokale kapital­istene (ved å holde oppe profitten) og skade arbeiderne (ved å holde lønningene lave). Friedman lurer på hvor mye av støtten til slike restriksjoner kommer fra marxister som ikke har forstått noe, og hvor mye som kommer fra lokale kapitalister som har forstått poenget. Hidden Order viser i tillegg bl.a. hvordan priskontroll øker priser og hvordan spekulasjoner bidrar til å hindre kriser.

Sosialøkonomi på alle samfunnsområder

Friedman eier ikke hemninger når det gjelder å bruke økono­misk analyse på alle områder, ikke bare de åpenbare (økono­mi handler jo ikke om penger). I alle situasjoner i livet veier man pakker/verdier/handlings­alternativer opp mot hverandre. Hvorvidt man skal gifte seg eller ikke, representerer helt ulike fremtids­muligheter. Han prøver å vise at hvorvidt man velger en bestemt løsning i stor grad avhenger av kost-nytte-analyser (selv om man ikke alltid tenker på det på den måten). Man veier fordeler og ulemper ved ekteskap mot hverandre, og foretar en (rasjonell?) vurdering.

Han bruker også økonomisk analyse på det politiske markedet (dette er kjent som public choice teori). Resultat­ene er som man kan vente. Public choice gir en kraftfull argu­mentasjon mot en stor stats­makt. Det påvises hvorfor det offentlige byråkrati ikke opptrer slik statstilhengere tror. F.eks. er valg av gode politikere et kollektivt gode og det blir således underprodusert.

Er det lønnsomt å stjele, og er det lønnsomt å stoppe alle for­brytelser? Friedman bruker nesten tjue sider på å diskutere problemstillingen. Han konklu­derer på vanlig økonomisk vis med at det er et spørsmål om beskyttelsen koster mer enn den er verdt, og hvorvidt for­bryteren tjener mer på tyveri enn ærlig (et ord så ladet at Friedman ikke bruker det i sin analyse) arbeid. Antall for­brytelser er selvfølgelig i like­vekt med kostnadene ved å begå forbrytelser. Han foreslår også et par morsomme krimi­nalitetsforebyggende tiltak på bakgrunn av sine økonomiske teorier. Gamle små damer med store geværer blir ikke ranet!

Morsom bok

«To økonomer gikk forbi en Porsche-utstilling. Den ene peker på en skinnende bil i vinduet og sier, «Jeg ønsker meg den.» «Åpenbart ikke,» svarer den andre.» Dette er den første av noen økonomiske vitser som Friedman forteller i boken. Det er kanskje måten å skrive på som først og fremst skiller David Friedman fra en rekke andre liberalister (og økonomer). Han krydrer bøkene sine med relevante vitser, per­sonlige og mor­somme eksem­pler og mellom­titler av en annen verden. Han forteller om hvor­dan en venn løste problemet med asymmetrisk informasjon i bruktbilmarkedet (selger vet mer enn kjøper om hvilken stand bilen er i, og derfor tør ikke kjøper betale høy pris for bruktbil, med den konsekvens av gode bruktbiler ikke blir solgt fordi prisen er for lav). Han gikk til en bruktbilselger og spurte om han kunne få et års garanti mot et tillegg i pris. Svaret var nei. Slik fortsatte han til han endelig traff noen som ville gi et års garanti på en bil mot et tillegg i pris. Vennen svarte: «Jeg kjøper bilen. Jeg ønsker ikke et års garanti.»

Konklusjon

Hidden order er en god bok som de fleste absolutt vil ha utbytte av å lese. Den anbefales spesielt for amatører som vil lære litt grunnleggende økonomi (utover det man får med seg i «Economics in One Lesson»). Den observante leser får også med seg et vell av argumenter for en mindre statsmakt.

Hentet fra Ideer om frihet nr 4, 1996.

Fra arkivet