I en tid hvor helseaktører strever for å gi best mulig omsorg til pasientene, fremstår Helfo som en byråkratisk tyrann, mer opptatt av kontroll og straff enn å støtte helsepersonell. Dette blir tydelig i en nylig publisert Helfo-rapport som kritiserer norske fastlegers bruk av e-konsultasjoner, noe som har skapt betydelig usikkerhet og frustrasjon blant leger. Rapporten konkluderer med at mange av de kontrollerte e-konsultasjonene ikke oppfyller kravene for refusjon, noe som reiser viktige spørsmål om byråkratiske prosesser, ressursbruk og definisjonen av helsehjelp i den moderne, digitale tidsalder. Dette viser hvordan statlige reguleringer og kontrollmekanismer hindrer individuell frihet og markedsløsninger, som kunne gitt et mer effektivt og responsivt helsevesen. Helfo, Helsedirektoratets ytre etat, forvalter rundt 45 milliarder kroner årlig, men deres metoder og praksis viser at de er mer interessert i å kue helseaktører enn å sikre en rettferdig fordeling av helsemidler.
Helfos tyranniske kontrollregime
Helfos kontroller er notoriske for å være aggressive og tilbakeskuende, ofte strekker de seg tre år tilbake i tid. Dette fører til store økonomiske belastninger for helseaktører som allerede står på kanten av økonomisk overlevelse. Disse kontrollene er ikke bare enkle revisjoner, men en jakt på feil, uansett hvor små de måtte være, for å kunne kreve tilbake enorme beløp.
Vilkårlig straff og økonomisk ødeleggelse
Når Helfo først setter i gang en kontroll, er det som å bli trukket inn i en malstrøm av byråkratisk ondskap. Helseaktører har rapportert om kontroller som resulterer i krav på flere hundre tusen kroner, basert på små feil eller misforståelser. Disse kravene kan ødelegge små klinikker og private praksiser, som ikke har de økonomiske ressursene til å kjempe mot den statlige giganten.
Eksempler på overgrep
Flere saker har kommet frem hvor helseaktører har blitt utsatt for vilkårlige og ødeleggende kontroller. En fastlege i Bergen ble nylig anklaget for å ha krevd reisetillegg for sykebesøk i sin egen oppgang. Denne legen, som har utøvd sitt yrke i mer enn en mannsalder, ble tiltalt for å ha fått utbetalt over 200 000 kroner han ikke hadde krav på. Ifølge tiltalen skal legen systematisk ha misbrukt koder for å få refundert penger for tjenester han ikke hadde rett på. Slike saker viser hvordan Helfo bruker sine kontroller som et våpen for å knuse de som er under mistanke, uten hensyn til rettferdighet.
Digitaliseringens mørke side
Selv om digitalisering skal gjøre prosessene enklere, har det i stedet ført til en rigid og uempatisk håndhevelse av regler. Helfo har automatisert store deler av saksbehandlingen, noe som resulterer i at mange helseaktører føler seg fanget i et system som ikke tar hensyn til individuelle forhold. Denne overautomatiseringen fjerner den menneskelige faktoren og etterlater helseaktørene forsvarsløse mot algoritmer og maskiner.
En kultur av mistenksomhet og mistillit
Helfo opererer med en grunnleggende antakelse om at alle helseaktører er potensielle bedragere. Dette skaper en kultur av mistillit og mistenksomhet, hvor helseaktører må bruke verdifull tid og ressurser på å forsvare seg mot påstander om misbruk, i stedet for å fokusere på pasientene. Denne tilnærmingen er ikke bare ineffektiv, men også direkte skadelig for helsevesenet som helhet.
Det er på høy tid at Helfo reformerer sine metoder og praksis. Kontroller bør være rettferdige, transparente og basert på konkrete bevis, ikke vilkårlige mistanker og en jakt på feil. Helfo må slutte å være en byråkratisk tyrann og i stedet fungere som en støttefunksjon for helseaktørene, som jobber dag og natt for å gi nødvendig helsehjelp til befolkningen.
Konklusjon
Helfo har vist seg å være en destruktiv kraft i helsevesenet, mer opptatt av å finne og straffe feil enn å støtte og forbedre helsetjenestene. Deres aggressive og tilbakeskuende kontroller, kombinert med en digitalisering som fjerner den menneskelige faktoren, har skapt et miljø av frykt og mistillit.
Som liberalist er det bare en ting å si: Helfo? Hell no!
