Det er alltid litt trist med økonomisk analfabetisme, men jeg reagerer uansett på incentiver.
Jeg elsker varierende strømpriser. Det er et sunnhetstegn at prisen endrer seg ut fra hvor mye strøm som er tilgjengelig. Det gir mennesker incentiver til å endre sin atferd og tilpasse seg. Det fører til effektiv ressursbruk.
I butikkene handler vi mer når noe er på tilbud. Når priser øker, kjøper vi mindre. Priser er informasjon om knapphet og tilgjengelighet. Det sender signaler om hva som bør produseres, hva som vi trenger mer av og hva vi trenger mindre av. Desto viktigere et gode er, desto viktigere er det at disse mekanismene fungerer. Dessverre så er det mange som ikke skjønner slike enkle tankerekker.
Jeg har en app som forteller meg hvor mye strømmen koster i dag og i morgen, brutt ned på hver time. Når det er kaldt og strømprisen høy, så fyrer jeg med ved i ovnen min. Når det er varmt og strømmen er billig, fyrer jeg med strøm. Jeg har på ovnene om natten når strømprisen er lav og slår dem av når prisen er som høyest på dagen.
Dette er sunn og ressursvennlig bruk av et knapt gode, elektrisk strøm.
Når regjeringen nå innfører fastpris på strøm til 40 øre per kWh (pluss mva, selvsagt), så ødelegger man denne mekanismen. Alle økonomer river seg i håret over at politikerne ødelegger økonomiske incentiver som er så viktige for at ting skal fungere.
Hva med meg? Nå er det slutt med alle tilpasninger. Nå skal jeg fyre kraftig med strøm akkurat når det passer meg, uten å tenke kostnader. Politikken er gnom, men jeg tilpasser meg til nye incentiver.
