Trumps toll trusler kan virke som et forsøk fra den amerikanske presidenten på å skyte seg selv i foten. Dette er en kort kommentar på det relative handels-makt-forholdet mellom EU og USA. Muligens kan et blikk på data gi innsikt i den relative posisjonen til disse aktørene.
Driftsbalansen
Driftsbalansen viser økonomiske transaksjoner mellom to land, eller i tilfellet EU: grupper av land. Det viktigste elementet i driftsbalansen er handelsbalansen, altså eksport sammenlignet med import, men finansielle strømmer som rentebetalinger og dividender, og overføringer teller med.
La oss kaste oss ut i det og se på tidsserien over utviklingen i for USA og EU. Fra figuren under kan vi se at EU har et overskudd på driftsbalansen, mens USA har et underskudd. USAs underskudd har tiltatt siden 2020. Dette er hva som plager Trump.
Over tid må det være en tilnærmet balanse i driftsbalansen, hvis ikke vil et land med underskudd på sin driftsbalanse oppleve at utlendinger bygger opp fordringer på hjemlandet. Det vil si at regningen må betales før eller siden, helst før betalings-strømmene på renter og egenkapital blir for store. Mer positivt: et underskudd på driftsbalansen betyr, i kontekst av grafen over, at amerikanere får tilgang på varer som europeere har laget. Dette lyder kanskje litt abstrakt – la oss se på henholdsvis vare-balanse og tjeneste-balansen for henholdsvis USA og EU.
Varebalanse og tjenestebalansen
Ser vi på hvordan handelen i varer og tjenester utvikler seg for hhv USA og EU, så ser vi lett at mens EU har et handelsoverskudd både i form av varer og tjenester, så avviker USA mye ved å ha en betydelig, og fallende, balanse for handelen med varer:
Vi ser altså at det særlig er handelen med varer som gjør USA annerledes. USA importerer varer for langt større verdier enn hva de eksporterer for. Dette er vesentlig, men vi må tenke over hva dette betyr. Før vi gjør dette skal vi gjøre en liten avstikker. La oss se på driftsbalansen for USA og EU målt som andel av BNP:
Denne grafen er med for å riste litt i en gammel forestilling: USA er i liten grad avhengig av internasjonal handel. Figuren viser derimot at størrelsen på USAs driftsbalanseunderskudd er slik at deres underskudd er relativt dobbelt så stort som EUs overskudd. Handel betyr mye for USA.
Merkantilisme eller leverage?
Så da er vi tilbake til spørsmålet om hva Trump vil med toll-truslene? Mitt inntrykk er at den mest konvensjonelle måten å tolke Trump på er som merkantilist. Altså en forestilling om at et land er rikt hvis det har overskudd på balansene. På den ene siden kan man si at dette ikke spiller noen rolle. Et underskudd innebærer økt tilgang på varer for amerikanerne og over tid vil økonomien balansere seg selv. På den annen side kan man tenke på dette som at USA selger seg selv bit for bit. Vi kjenner igjen denne tankegangen fra norsk debatt der det ofte fremstilles som negativt dersom utlendinger kjøper en norsk bedrift.
En helt annerledes måte å tenke på denne problemstillingen på er å si at USA er i en maktposisjon som en stor importør av varer. Denne maktposisjonen er styrket fordi det lettere å legge toll på varer enn på tjenester. Trump har med andre ord både makt og maktmidler. Aller viktigst: makten er skjøvet i Trumps favør. Handelspartnere vil ikke effektivt kunne gjengjelde en aggressiv handelspolitikk med høye tollsatser. Bildet er ikke symmetrisk.
Hva vil Trump kunne oppnå i denne situasjonen?
Det er tydelig at i Trumps make America great again narrativ, så er den amerikanske presidentens mulighet til å fortelle andre land hvor skapet skal stå viktig. Dette gir status både til USA og til presidenten.
Historien om at toll skal gjøre USA rikt og tillate skattelette for befolkningen er åpenbart tøysete. Faktisk er en toll-krig et alvorlig tilfelle av selv-skading. I lys av dette virker det for meg som mest plausibelt at Trumps toll-motivasjon i første rekke handler om å kunne dominere andre lands ledere, og gevinsten i første rekke ligger i økt prestisje.
For mange, inklusive meg selv, har det kommet som en overraskelse at verdens finansmarkeder i liten grad har reagert negativt på truslene om en toll-krig. Dette betyr at folk som har skin in the game ikke egentlig tror at toll-krigen blir noe av. Det er lov å håpe.
