At en pave dør er en verdensbegivenhet. Paven er leder for verdens største religiøse organisasjon, og den fremste moralske veileder for 1,3 milliarder mennesker.
Skifte av pave skjer ikke ofte. Johannes Paul II døde i 2005, efter å ha vært pave siden 1978. Benedikt XVI trådte tilbake i 2013 (noe som skjer enda sjeldnere), og døde i 2022. Og nå er altså pave Frans død.
Allerede i 2005 var han favoritt til å bli ny pave efter Johannes Paul II, men da ble tyske Joseph Ratzinger valgt. Et trygt, konservativt valg efter en konservativ pave. Det var derfor en overraskelse da Jorge Mario Bergoglio ble valgt i 2013. Mange ventet en overgangsfigur. Den nyvalgte paven ville det annerledes.
Allerede i navnevalget signaliserte han en kraftig endring: Som den første pave tok han navnet Frans, etter den ydmyke, beskjedne Frans av Assisi. En italiensk munk som grunnla sin egen klosterorden i 1209, med et konsekvent fattigdomsideal. Menneskene skulle leve i fromhet og nøysomhet. Fransiskanerne ble kalt tiggermunker.
Frans – den første
Han var den første pave som bar navnet Frans. Han var den første jesuitt som ble pave. Han var den første fra Latin-Amerika. Og den første ikke-europeer på 1300 år som ble pave. Han var også den første pave på lenge som overtok fordi forgjengeren trådte tilbake. Noe som også ble tema i filmen «To paver».
Paven – både religiøs og verdslig leder
En pave er både en åndelig leder og veileder for verdens katolikker, men også statsleder for verdens minste stat; Vatikanstaten, og han leder verdens største religiøse organisasjon; Den katolske kirke. Han har dermed både religiøse og verdslige oppgaver.
Nøysomhetsidealet i praksis
Paver legger vekt på ulike deler av sine oppgaver, og på Kirkens arv. Pave Frans fokuserte på omsorg for fattige, og for marginaliserte grupper. Han videreførte dermed arven fra Frans av Assisi. Han så mennesker på flukt som marginaliserte, og det første besøket som pave gikk til Lampedusa, en øy i Middelhavet, mellom Afrika og Italia. Det er den første del av Europa mange migranter fra Afrika kommer til. Han var derfor også veldig kritisk til politikken USAs president Donald Trump og hans administrasjon fører overfor immigranter, og ordbruken i omtalen av dem.
En annen side ved Frans’ nøysomhetsideal er den pomp og prakt som ofte omgir paver og Den katolske kirke generelt. Som pave valgte han å bo i en langt mer beskjeden bolig enn den offisielle pavelige residens, og han skar ned på pomp og prakt i seremonier. Han har også gitt instrukser for sin egen begravelse; at den skal være langt mer beskjeden enn den til forgjengeren, pave Benedikt XVI.
Et tredje moment ved hans nøysomhetsideal er kritikken av grådighet, som ofte har blitt oppfattet som en generell kritikk av kapitalismen som økonomisk system. Noe som har falt mange katolikker tungt for brystet, men som er i tråd med Jesu’ eget eksempel (tenk bare på hvor vanskelig det er for en rik mann å komme inn i Himmelen). Grådighet er også en av de syv dødssyndene, og kan kobles sammen med misunnelse, begjær og fråtseri.
Engasjementet for miljø – og mot korrupsjon
Kritikken av grådighetskulturen førte også til at Frans markerte seg som engasjert i miljøspørsmål. Grådighet, begjær og fråtseri fører til rovdrift på naturen, og er skadelig både for dyr og mennesker. Pave Frans utstedte i 2015 Laudato Si, en encyclia, om miljø.
Opprydning internt – korrupsjon og misbruk
En pave som kommer utenfra kan ha problemer med å orientere seg i maktkampen som foregår innenfor Vatikanets murer, nær toppen av Den katolske kirkes organisasjon.
En kritikk av grådighetskultur i samfunnet kunne ikke ha troverdighet uten samtidig å være en kamp mot korrupsjon og økonomiske misligheter i Vatikanstaten og i Den katolske kirkes egne rekker.
De siste tiårene har Den katolske kirke i mange land vært rystet av overgrepsskandaler. Pave Frans var opptatt av å rydde opp, og da han var på besøk i Irland ba han om unnskyldning for overgrepene ved hver eneste anledning. Men han kunne ikke forhindre at gamle skandaler kom til overflaten. Hans vilje til å rydde opp fremstod helt annerledes enn hvordan både tidligere paver og den ledelsen i Den katolske kirke tidligere har vært.
En liberal pave?
Det skeive katolske miljøet sørger, ifølge Pink News. Men hvor liberal var pave Frans? Han nyanserte kirkens syn på homofile. Han forsøkte å lempe på reglene for oppløsning av ekteskap innenfor Den katolske kirke, men fikk ikke gjennomslag.
I tradisjonelle og nye verdispørsmål, som synet på abort, prevensjon og surrogati var han like konservativ som sine forgjengere. Og det er egentlig ikke så rart.
En organisasjon som baserer sin lære på hellige skrifter, må nødvendigvis være konservativ. Endringer skjer ikke fort, og de må begrunnes i Skriften, både slik den står og slik den har vært tolket og autorisert av de kirkelige organer gjennom 2000 år. En enslig pave kan knapt ventes å gjøre store og raske endringer i Kirkens lære. Derimot kan han (for det er alltid en mann) påvirke Kirkens utvikling, gjennom utnevnelser. Som f.eks av kardinaler. Det er en langsiktig prosess å endre et kirkesamfunn.
Hvor mange divisjoner har paven?
Spørsmålet skal ha vært stilt av Sovjetunionens diktator Josef Stalin. Som leder og veileder for verdens katolikker har paven stor innflydelse på folks tenkemåte, og kanskje fortsatt også på deres levesett.
Paven er en av verdens ledere. Han har i kraft av sin posisjon en unik innflydelse. Han har ingen militære divisjoner. Hans krig må føres på det åndelige plan. Frans tok til orde for å granske om Israel hadde begått krigsforbrytelser under krigen i Gaza. Han gjorde et klossete forsøk på å få til fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina, og han kritiserte USAs behandling av immigranter. Dette er noen eksempler på pave Frans’ rolle i verdenspolitikken. Ikke alt var like vellykket.
Frans – folkets pave
Pave Frans var opptatt av å møte vanlige folk, å leve både fromt og nøysomt, og likte ikke den pomp og prakt som omgav både paveembedet og Den katolske kirke generelt. Dermed ble det færre seremonier, og desto flere møter med nettopp vanlige katolikker. Paven viste sin sans for humor, og sin folkelighet. Slik ble han en folkets pave. I skarp motsetning til sin forgjenger, Benedikt XVI.
Konklave
Nå skal ca 100 kardinaler under 80 år velge ny pave. Det kalles å samles i konklave (som også var tema og tittel for en film i 2024). Hvis en kandidat ikke oppnår 2/3 av stemmene, brennes stemmesedlene. Røken som stiger opp, er sort. Oppnår en kandidat det nødvendige 2/3 av stemmene, vil røken som stiger opp være hvit.
En ny pave annonseres med ordene Habemus papam.
