Den norske landslagssjefen, Ståle Solbakken, kalte mesterskapet for kokos-cupen. Jeg synes mesterskapet er vakkert, en oppvisning i fotball.
Så langt i klubb-VM har skribenten registrert minimalt med nasjonalisme. For oss som liker det flerkulturelle, som liker mangfoldet er sport uten nasjonalisme en drøm. Lag med spillere fra ulike nasjoner konkurrerer mot lag med spillere fra ulike nasjoner. Det som skiller spillerne, bortsett fra dyktighet, er lønningene.
Hvis vi ser bort ifra Benfica mot Auckland City FC, Al Ain FC mot Juventus og Bayern München mot Auckland City FC, har det vært mange jevne og spennende kamper. Jada, at Paris Saint-Germain vant hele 4-0 over Atletico Madrid var overraskende.
Utfordringen for FIFA, for så vidt også de andre organisasjonene i fotball, er at de beste spillerne, det vil si spillerne på de beste lagene, har et tøft kampprogram. Det gir stor belastning, og lite tid til trening. Å presse inn klubb-VM når de aller fleste er enige om at de beste utøverne spiller for mange kamper, er ganske rart. For oss supportere som liker fotballkamper, beriker klubb-VM sommeren.
Min drøm, en drøm som akkurat nå er en illusjon, er at klubb-mesterskap erstatter turneringer for landslag. Heller klubb-VM enn et fotball-VM for landslag. Klubbfotballen toner ned de nasjonalistiske strømningene og det er bra!
