Det internasjonale pengefondet, IMF, leverte sin årlige rapport om tilstanden av norsk økonomi 26. juni. Fondet kommer med noen konstruktive forslag for norsk politikk fremover.
Pengefondet påpeker følgende punkter i sin rapport:
- Inflasjonen er høyere enn inflasjonsmålet
- En normalisering av finanspolitikken (les: bruk mindre penger) vil lette disinflasjonen
- Høy gjeldsgrad i husholdningene bidrar til økt finansiell risiko
- Handelskrig, forgubbing og fallende oljeinntekter truer vekstbildet
- Eiendomsmarkedet er preget av høye priser knyttet til lite utleie, lite areal tilgjengelig i byer, høye bygge-kostnader og et skattesystem som favoriserer boliglån.
- Behov for sterkere kontroll på offentlige investeringer og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
- Behov for incentiver for å arbeide, slik at flere er i jobb og flere av disse er i full jobb
- Behov for bredere skattegrunnlag, særlig å få lik MVA på ulike varer og tjenester
- Behov for å incentivere større arbeidsdeltagelse blant unge og innvandrere
- Behov for å bedre produktiviteten: incentiver, skole-til-arbeid og digitalisering viktig
Alt i alt er disse punktene temmelig opplagte. I et land som Norge med sine ressurser i form av en utdannet arbeidsstyrke, inntekter fra Oljefondet og lavt konfliktnivå burde da også politikken være velfungerende. Norske politikeres jobb er neste for lett. De kan kaste penger på ethvert problem.
Samtidig vil Norge oppleve motvind fremover. Motvinden er dels knyttet til ting som vi med sikkerhet kan si at vil skje og dels vil det være potensielle hendelser som kan, eller ikke kan, komme til å skje. Disse blestene er:
- Fallende petro-inntekter
- Gitt at økonomien vokser, vil inntektene fra Oljefondet bli en mindre andel av økonomien
- Eldrebølgen
- Økt kvalitet og kvantitet på offentlige tjenester
- Fallende ferdigheter i arbeidsstokken
- Lav produktivitetsvekst
- Handelskrig, eller mer generelt: reversert globalisering
- Økte offentlige bevilgninger til forsvar og øvrig beredskap
- Redusert frihandel av beredskaps-årsaker (tenk kinesiske busser)
Utfordringene som er listet over vil trekke i retning av at økonomisk politikk i Norge blir mer utfordrende i årene som kommer.
