Kuznets-kurven beskriver hvordan utslippene i samfunnet endrer seg av økonomisk vekst. Når et land er veldig fattig (helt til venstre på kurven), og landet industrialiserer og urbaniserer, fører økonomisk vekst med seg forverring av utslippene. Her øker utslippene parallelt med velstandsøkningen.
Rundt midten når utslippene en topp. Dette er det «skitneste» trinnet.
Derfra, når økonomisk vekst øker og moderne teknologi blir bedre og mer tilgjengelig, begynner samfunn et å bry seg om klima og miljø. Mennesker investerer da i mindre forurensende teknologi, som gjør at utslippene reduseres. Nå faller utslippene, selv om velstanden øker.
Kort sagt: Velstand først. Renere teknologi følger.
Målet bør være mer velstand og mindre utslipp
Målet for de som er opptatt av klima og miljø bør ikke være å unngå toppen. I stedet bør målet være å ikke bli stående på toppen. Toppen av Kuznets-kurven bør være så lav og kortvarig som forsvarlig og praktisk mulig.
Kontinenter som førindustrielle Afrika (helt til venstre) bør komme seg raskt forbi midten og over til høyre for kurven, der befolkningen får stabil inntekt, velferd og renere luft.
Samtidig bør industrisamfunn som Europa (som befinner seg rundt midten eller like etter) skyves enda lenger til høyre. Mot mer ressurseffektive løsninger og sirkulærøkonomi med lavere utslipp.
Konflikten mellom økonomisk vekst og lavere utslipp er således en falsk dikotomi. Valget mellom velstand og klima er ikke enten/eller. Økonomisk vekst og lavere utslipp kan gå hånd i hånd.
Den magiske vaskemaskinen
Dette er et klassisk Hans Rosling-poeng. Rosling brukte den magiske vaskemaskinen (se video under) som et symbol på en av de første skrittene mot velstand. Elektrisitet, transport og annen teknologi kan frigjøre tid og løfte mennesker ut av fattigdom, og likevel være en vei til mindre utslipp.
Vi i rike Norge bør derfor ikke sitte og bruke «luksusvarer» som vaskemaskiner og kjøleskap samtidig som vi skjenner på dem som øker utslippene mens de strever seg ut av fattigdom.
Å nekte mennesker på venstresiden av kurven tilgang til moderne teknologi, fordi de «må» holde forbruket lavt, er i praksis som å låse dem fast i evig fattigdom. Dette er ikke en god løsning.
Økonomisk vekst og klima er allierte
Det beste vil altså være om vi klarer å øke den økonomiske veksten så raskt at toppen av kurven blir svært midlertidig. Sagt enda enklere: Økonomisk vekst er ikke fienden for klimaet. Tvert imot er økonomisk vekst en del av løsningen.
La mennesker opparbeide seg velstand fra moderne teknologi, og la dem få lov til å ta i bruk velstanden til å gjøre teknologien bedre og renere. Mer økonomisk vekst med færre naturressurser er et utrolig stort gode.
