Valgkampen er full av politiske utspill. To eksempler er Høyres skattegaranti og Arbeiderpartiet ønske om 15 minutter lesing i skolen hver dag. Jeg tenker at slike utspill er problematiske.
Det er to muligheter når det dukker opp et utspill.
Enten er det slik at utspillets innhold er identisk med innholdet i partiets landsmøtevedtatte politiske program. I slike tilfeller er utspillet ingen nyhet, og hvorfor bør man da lage et nyhetsoppslag ut av det?
Den andre mulighetene er at utspillet ikke er identisk med innholdet i partiets program. Partiledelsen har dermed underkjent politikken som partiet går til valg på. Det er en form for politisk svindel. Er det slik at partiets ledelse bare kan finne på politikk etter innfallsmetoden? Er partiprogrammene verdiløse?
Journalistene bør være mer kritiske, men de har sine prioriteringer. Dersom de ikke gir partiledelsen det ønskede oppslaget, får en konkurrent saken. Det er dermed ikke i deres interesse å være kritiske til politiske utspill. De er selvsagt kritiske i den forstand at de inviterer politiske motstandere til å kritisere utspillene, slik som når SV får kommentere Høyres utspill. Denne formen for kritisk journalistikk gir imidlertid avisen to saker i stedet for en, så det er i journalisters egeninteresse å lage slike oppfølginger.
Sjelden hører vi journalister skrive at dette er i strid med partiets vedtatt politikk, og spørre om hvorfor politikerne finner på politikk etter innfallsmetoden.
Det er nemlig et dypere problem med utspillene. Skatt, skole og generell drift av alt offentlig er komplekst. Endringer har utilsiktede konsekvenser. Hvor skal for eksempel 15 skoleminutter per dag tas fra? Hva skal vekk? I stedet for at politikk lages ut fra dypere forståelse av hvordan kommune, fylke og stat fungerer, så kokes det sammen ut fra et ønske om å få flere velgere i en valgkamp.
Mange mennesker har en ufortjent høy tillit til politikk og politikkens evne til å løse problemer og skape et bedre samfunn. Utspillspolitikerne støtter opp om det liberale synet om at slik tillit er ufortjent.
Politikk er ofte kortsiktig og ut fra innfallsmetoden. Dette sparker foten under argumentet om at ting bør være offentlig i stedet for privat.
Vi trenger mer frihet og mindre formynderi. Vi trenger mer privat og mindre politikk.
