Jeg vektlegger solid og nyansert tenkning der mennesker vurderer saker fra flere sider. Jeg er derfor grunnleggende skeptisk til politiske partier, med noen unntak. Det er for eksempel nyttig å være med i politiske ungdomsorganisasjoner. Du lærer mye – inntil du blir spist opp av partiet og bytter ut refleksjon med partipapegøyen.
Dette fører til en interessant utvikling som rammer tilnærmet alle som er involvert i partipolitikk, i større (som regel) eller mindre grad. Man overdriver hvor bra ens eget parti er. Hvor rosenrødt partiet er og hvordan det bare er ens eget parti som har løsningen som landet trenger. Likeledes overdriver man hvor ille alle andre partier.
Likeledes kan man ut fra partitilhørighet gjette en persons synspunkter ut fra partitilhørighet. Jeg jobber som lærer og kan mye om skole. Det er deprimerende å oppleve skråsikre politikere på et område der de egentlig ikke har noen kunnskaper. Partiet har imidlertid fasiten og ekkoene runger på sosiale medier.
Alt dette blir verre i valgkampen. Det er som om man i stedet for å gi en 16-åring en sixpack med øl, fyller hen opp med hjemmebrent. Det går galt, og det er ikke særlig morsomt å se på.
I disse dager får vi se partifolk med for mye valgkamp innabords. Det er ikke særlig pent. De bør skjerpe seg!
