Det kan finnes gode grunner til å arbeide i politiske partier som står langt unna den rene liberalismen. Jeg var ganske stygg med partipolitisk aktive i går. Det er ofte velfortjent. Det betyr imidlertid ikke at jeg er motstander av partipolitisk arbeid. Denne artikkelen nyanserer mitt syn på partier. Jeg kan anbefale min artikkel Hvilket parti bør liberalister være medlem av? og Jan Arilds Snoens artikkel fra Ideer om frihet for lenge siden med tittelen Er partier et blindspor?
Jeg er generelt tilhenger av at folk velger sin egen måte å arbeide for de liberal ideene på. Like lite som det er en fasit på hvordan man bør leve sitt privatliv, er det en fasit på hvordan man bør arbeide politisk. Selv om det er et stort rom av gode valg, er det selvsagt også slik at noen alternativer er dårlig. Privatlivmessig og partipolitisk, men det er ikke temaet for denne saken.
Er man motivert gjør man en bedre jobb enn hvis man er umotivert. Mennesker blir motivert av ulike ting. De som føler en sterk motivasjon av å være aktivt i et politisk parti, har gode grunner til å velge dette.
Gjennom slikt arbeid prater man med andre mennesker, og bidrar til å spre gode argumenter og synspunkter. Man får også av og til muligheten til å få gjennomslag for noen saker, elle ri det minste bremse eller hindre skritt i gal retning. Man skaffer seg også kunnskap om ulike emner, noe som sjelden er en ulempe, bortsett fra når man ønsker å ta retoriske snarveier.
Hvis du vil ha flere argumenter, så les artiklene jeg lenket til i starten av artikkelen.
Om noen dager så skal jeg skrive en sak om hva jeg skal stemme ved høstens valg. Orker du ikke å vente på hovedkonklusjonen, kan du lytte til denne episoden av Sidelinja.
