I denne artikkelen forteller jeg hva jeg stemte og forklarer hvorfor. Jeg gikk tilfeldigvis forbi en stemmelokale på vei hjem fra jobb. I år var det egentlig ikke mye kval bak valget i stemmeavlukket.
Ved valget for 2 år siden stemte jeg på Vegard Nøtnæs. Det hadde jeg ingen muligheter på i år på grunn av en skammelig endring i valgloven vedtatt av et samlet Storting. Liberalistene ble i realiteten fratatt muligheten til å stille til valg, og burde nedlagt seg selv tidligere i år, men lot være. De stiller ingen lister i år. Det betyr at Vegard og andre som i flere valg har tatt ut sommerferien sin i valgkampen på grunn av sin idealisme, ikke kan stemmes på i år.
Min tanke var at jeg i utgangspunktet ønsket å stemme blankt i solidaritet med vennene mine. Jeg vurderer imidlertid alltid andre alternativer.
Når det gjelder andre partier, så er det jo slik at noen faktisk er verre enn andre. Jeg er ikke av dem som stemmer på de minste ondet. Slik som jeg skrev om i går, er valg en ekspressiv handling, og man bør kun stemme på noen som man faktisk ønsket å vise støtte til.
Jan Arild Snoen hadde en fin kommentar på søndag på Facebook om valgets kval, som jeg har lyst til å gjengi:
«Som nevnt før i dag er jeg en usikker velger, men jeg hadde egentlig redusert kvalene til det utmerkede partiet Blankt eller Høyre.
Hver gang jeg fristes av Høyre, minner jeg meg selv om partiets dypt rotfestede feighet. Nestleder Henrik Asheim skryter formelig av det, i det som er min fremste lakmustest, sykelønnsordningen. Asheim vil selvsagt redusere sykefraværet, men på samme måte som Høyre gjerne ville redusere sykefraværet da de satt åtte år i regjering, med tiltak som ikke virker, slik LO har bestemt. Ikke overraskende fikk de det ikke til. Og de får ikke noen ekstrapoeng for pissprat fra meg, snarere tvert imot.
Og han garanterer at Høyre ikke vil gjøre det som vi vet virker, og som vi bruker i alle andre sosiale ytelser, å innføre en egenandel. (Et par lenker i første kommentar).
Så da må jeg nesten åpne opp igjen for Venstre, mitt første parti, som er de eneste med en smule vett her.
Men jeg vet hvordan det ender. Snart trigges jeg av ett eller annet woke tull, klimapolitisk overbud eller minsteinntekt til alle som ikke gidder jobbe. Som i neste runde vekker min indre Frp-er, inntil Amundsen eller Listhaug åpner kjeften ….»
Snoen treffer godt. Disse tre partiene har alle så store feil at man av og til blir helt oppgitt. De vil i tillegg styre sammen med Kristelig Folkeparti.
Finnes det alternativer i Oslo?
Jeg stemmer i Oslo. Det kan være lokale grunner til å stemme på et parti på grunn av kandidatene.
Hadde kampkandidaten i Høyre vært Heidi Nordby Lunde, ville det vært et argument. Det er imidlertid Ola Svenneby, og han er ingen liberaler. Partiet satte i tillegg Stefan Heggelund over Michael Tetzschner.
Venstre har partilederen i Oslo og kjemper med sperregrensen. Jeg er imidlertid mot taktisk stemmegivning, så det er intet argument. Jeg kommer imidlertid ikke på en eneste offentlig utgift som partiet vil kutte, og det gjør partiet ganske uaktuelt.
Fremskrittspartiet i Oslo har byttet ut Christian Tybring-Gjedde med Tor Mikkel Wara. Det at den nasjonalkonservative Gjedda er ekskludert, er en svært god grunn til å stemme FrP. En annen er at en gammel liberalistisk helt som Wara er tilbake på topp.
Dessverre så kommer det stadig innvandringsfiendtlige utspill fra Fremskrittspartiet, senest fra Jon Helgheim på søndag. Liberalere kan ikke stemme på slikt.
I fjor høst kom Jan Arild Snoen med en utfordring til Wara om å ta avstand fra FrPs støtte til bygging av Nord-Norge-banen. Jeg har merket at han ikke en gang som Oslo-politiker har våget dette. Det gjør at det enda mer umulig å stemme på Fremskrittspartiet i Oslo. Dessuten har 2. kandidat Simen Velle uttalt at han ville stemt på Donald Trump hvis han bodde i USA. Når man gjør slikt, kan man ikke ro, men man må legge seg helt flat. Jeg stemmer av prinsipp ikke på folk som viser noen støtte til Trump.
Så hva gjenstår da?
Ingenting.
Jeg gikk derfor inn avlukket, plukket frem en blank stemmeseddel og la den i urnen.
