Overskriften kunne vært brukt for å markedsføre muligheten til å forhåndsstemme. Hvis du ikke er i tvil om hva du skal stemme, er det heller ingen grunn til å vente.
Jeg er glad for å leve i et demokrati, der jeg faktisk har mulighet til å stemme. Enda bedre er det at jeg kan velge når jeg skal stemme, og hvor. Jeg trenger ikke stemme på valgdagen, og heller ikke på hjemstedet mitt. Jeg gjorde som for to år siden; stemte ved første mulighet, i valglokalet på Egertorget i Oslo. Det er enkelt og effektivt. Jeg gjorde det på vei hjem fra jobb, og trengte bare å vente i fem minutter. Valgfriheten er også stor, med 20 partier pluss en lokal liste.
Egertorget: Nær demokratiets hjerte, og historiens sus
Det er også et visst sus over å stemme på Egertorget, i umiddelbar nærhet av det norske demokratiets sentrum; Stortinget. Og like ved valglokalet henger en blå plakett på veggen ved ARK-bokhandelen; der Katti Anker Møller åpnet Norges første mødrehygienekontor allerede i 1902. Hun var en forkjemper for kvinnehelse, prevensjonsveiledning, for selvbestemt abort, og sammen med svogeren Johan Castberg fikk hun kjempet gjennom det som ble kalt De Castbergske barnelover, i 1915. Kampen for kvinners rettigheter, og for sosial rettferdighet har alltid vært viktig for meg. Katti Anker Møllers virke minner om at politikk er langsiktig arbeid; hun fikk i sin levetid ikke se at abort ble avkriminalisert.
Da jeg hadde avlagt stemme gikk jeg nedover Karl Johan, og innom Stortorget. Til rosefontenen, minnesmerket over de som ble drept 22. juli 2011. De døde for demokratiet. Uten engang å vite at noen hadde erklært krig mot det norske demokratiet.
Tre hensyn bør avgjøre partivalget
Som jeg skrev om i min artikkel om valgomatene er det tre hensyn som bør avgjøre partivalget ditt; helheten i politikken til partiet du skal stemme på, enkeltsaker som er viktige for deg, og retning i politikken (hvem som bør utgjøre flertall for en ny regjering). Man kan også velge å avlegge en «motstemme». Det vil si å stemme mot noen (enten for å forhindre en retning i å få flertall, eller forhindre ett parti i å få for stor innflytelse).
Som regel vil det variere hvilke saker som er viktige for deg på ulike stadier i livet. Man er heller ikke like engasjert i alt hele tiden, selv om man kanskje alltid vil ha en mening om både barnehager, skolepolitikk, helse og eldreomsorg – eller hva som skal til for holde rentene på lånet ditt lavest mulig. Hvilke saker/temaer som er viktig for deg og dine prioriteringer kan variere med livsfase du er i, men også fordi alle saker rett og slett ikke er like viktige for helheten i politikken – selv om «små» saker kan være veldig viktige for dem det gjelder.
Noen verdier vil man likevel holde fast på, og de kan bidra til å gjøre partivalget ditt enklere, og sørge for at du ivaretar helhetstenkningen når du stemmer.
Demokratiet er en dugnad – og trenger støtte
Selv om stortingsrepresentantene er godt betalt, ivaretar de det representative demokratiet. Uten rettighetene garantert hver enkelt av oss i grunnloven, ville ikke demokratiet bestå; ytringsfrihet, pressefrihet, og forsamlingsfrihet.
For mindre enn 15 år siden var det norske demokratiet under direkte angrep fra en terrorist. I dag er det krefter både innenfor og utenfor landet som vil skape mistillit til demokratiet og institusjonene det består av; så tvil om media, partiene og de folkevalgte. Det norske demokratiet er langt fra perfekt, og trenger vedlikehold og reformer. Men akkurat nå trenger det mest av alt støtte og oppslutning. Begge deler vil synes gjennom høy valgdeltagelse. Dersom du stemmer, viser du at du vil ha det representative demokratiet, og de som forsøker å skape mistillit til de folkevalgte institusjonene og til media har ikke lykkes.
En uttalt aksept av nederlag, og en fredelig overføring av makt er demokratiets kanskje fremste adelsmerke. Det er slik vi vil ha det i Norge.
Offentlig kjente standpunkter -og partivalg
Jeg har i mange år testet valgomater for Liberaleren, der jeg både har bekjentgjort og begrunnet mine standpunkter. Hva jeg mener om det meste våre folkevalgte skal ta stilling til, er offentlig kjent. Det samme er mitt partivalg. Det er ingen hemmelighet at jeg stemmer Venstre. Det betyr ikke at jeg er døv for andre partiers standpunkter eller argumenter.
Mange tviler seg frem til valglokalet, og er i tvil både i stemmeavlukket når de skal velge en av ca 20 stemmesedler, og til og med når de har gått ut av valglokalet; stemte jeg det jeg burde stemt? I Norge er det hemmelig valg. Du trenger ikke stå til rette for hva du har stemt.
Slapp av, vi får en regjering
Noe av det jeg misliker mest ved valgkampene er journalistenes hang til å legge regjeringskabal; hvem kommer til å havne i regjering, og hvem vil ikke samarbeide – selv om de går til valg for å få til regjeringsskifte. Denne «stolleken» kan de godt vente med til velgerne har sagt sitt. Først når vi vet hvordan Stortinget er sammensatt, er det mulig å si noe substansielt om hvilken regjering vi får. For vi kommer til å få en regjering. Det kan vi være trygge på.
Det er sakene som bør stå i sentrum. Og selv om norsk politikk grovt sett kan deles i to «blokker» er det viktige skillelinjer som går tvers gjennom blokkene. Jeg tror at om noen år kommer andre skillelinjer til å påvirke hvem som kommer til å samarbeide. I dag er det låst i gamle mønstre, men partiene endrer seg og nye saker og temaer blir viktigere enn tradisjonelle skillelinjer. Du kan lese mer om det, her.
Grønn, borgerlig velger
Ja, jeg har stemt for regjeringsskifte. Men det er ikke så viktig at det kommer med i min begrunnelse. For det er sakene, retningen og ikke minst helheten som avgjør for min del. Jeg er med årene blitt en grønn, borgerlig velger. Det viser resultatene av mine valgomat-tester. Det er stort sett Venstre, MDG og Høyre jeg får på topp.
Nytt av året er at jeg basert på hva jeg har skrevet offentlig kunne be kunstig intelligens om en anbefaling av parti, basert på hvordan jeg plasseres politisk/ideologisk:
«Han fremstår altså som en prinsipiell liberalist eller libertarianer, mer radikal enn Venstres hovedlinje, og plasserer seg klart på den økonomiske høyresiden, men med tydelige liberale verdier i sosiale spørsmål. Selv har han uttrykt usikkerhet om han fortsatt er «liberalist», men hans politiske standpunkter og argumentasjon er gjennomgående preget av klassisk liberalisme og libertariansk tankegods»
««Det mest naturlige partiet for Per Aage Pleym Christensen å stemme på ved stortingsvalg er Venstre. Han har vært medlem der siden 1996, hatt flere verv, og opptrer offentlig som Venstre-representant, blant annet i leserinnlegg og debattinnlegg. Hans verdiliberale og markedsorienterte synspunkter samsvarer også best med Venstres profil i dagens politiske landskap.»
Men jeg trenger slett ikke KI for å veilede meg. Jeg er 100% trygg i mitt partivalg.
Min begrunnelse for å stemme – og å velge Venstre
Jeg stemmer fordi jeg kan
Jeg stemmer fordi jeg har flere partier å velge blant
Jeg stemmer fordi Norge har ytringsfrihet, pressefrihet og forsamlingsfrihet
Jeg stemmer fordi valgsystemet er transparent og ikke manipulert
Jeg stemmer for at demokratiet skal overleve
Jeg stemmer for de som ble drept 22. juli 2011
Jeg stemmer for internasjonalt samarbeid og ansvar, for åpne grenser og frihandel
Jeg stemmer for liberale verdier, mangfold og inkludering
Jeg stemmer for å ta vare på naturen, og for et klima å leve i – også for de som ikke er født ennå
Derfor ble det Venstre.
Også andre partier deler de samme verdiene. Men ikke alle.
