På 80- og 90-tallet fikk familiene sitt store økonomiske løft: mor tok på seg dressjakke med skulderputer, gikk ut i arbeidslivet – og plutselig ble én inntekt til to. Resultatet? Sydenferie, ny sofa, og kanskje til og med et stereoanlegg som veide mer enn bilen.
Men i dag? To inntekter er knapt nok til å betale renta, strømmen og en pose smågodt på tilbud. Politikerne sier vi må «stramme inn livreima». Problemet er bare at livreima ble solgt på Finn for å dekke strømregninga i januar.
Så hva er løsningen? Polygami? Tre inntekter inn i husholdningen. Mer å rutte med, mindre desperat scrolling på Finn etter «gratis ved» og «ubrukt jakke, størrelse medium, selges for 50 kr».
Jeg vet ikke om polygami er en trend jeg vil hoppe på ut fra kjærlighet – men fra et økonomisk syn frister det. Om det er moralsk, ulovlig eller i strid med statens nåværende filosofi får være en annen diskusjon. Men fra et økonomisk ståsted er det vanskelig å se alternativer. Hvis én inntekt er selvmord og to er konkurs, da er tre kanskje den nye normalen.
Og før du fnyser: er dette virkelig mer absurd enn NAV, som mener man kan «klare seg» på satser som knapt dekker parkeringen utenfor NAV-kontoret? Eller politikere som lover «lys i tunnelen», men glemmer å nevne at de har solgt lyspærene til et hedgefond på Caymanøyene?
Så la oss være ærlige: fremtidens kjernefamilie blir neppe mor, far og barn. Den blir mor, far og kone nummer to – alt for å få budsjettet til å gå rundt. Ikke fordi vi vil, men fordi systemet allerede har gjort oss økonomisk polygame. Våre tre faste partnere er banken, staten og strømleverandøren.
