Årets valgkamp viser alvorlige svakheter ved det norske valgsystemet ved stortingsvalg. Sperregrensen gjør valget av regjeringsalternativ til et lotteri. Velgere oppfordres, selv av politiske partier, til å stemme taktisk på partier som i oppslutning på meningsmålingene ligger nær sperregrensen. Fungerer valgordningen etter hensikten? Hva synes du?
Den nye valgloven opprettholder også velgernes svake innflydelse på valget ved at det fortsatt ikke er anledning til å stryke, eller kumulere, listekandidater ved stortingsvalg. Dette legger all makt til å sette sammen valglister til partiorganisasjonene.
Videre har den nye valgloven gjort det vanskelig å bygge opp utfordrer-partier. Det er ikke så vanskelig å stille til valg første gang, men et parti må ha oppnådd et visst antall stemmer eller samle stemmer fra én prosent av de stemmeberettigede i valgkretsen for å kunne stille ved neste stortingsvalg. Dette er et betydelig hinder. I år har vi nye partier som Ensomhetspartiet og Generasjonspartiet. Andre faller ut av valgordningen. Et parti som MDG ville aldri ha overlevd hvis dagen valglov hadde vært gjeldende tidligere.
En valgordning som favoriserer store partier, flytter makt fra velgerne til partiorganisasjonene, og som hindrer utfordrere i å slippe til, får betydelige konsekvenser. For det første fører favorisering av store partier til en samling i sentrum. I årets valgkamp har vi sett at Rødt har limt seg på Arbeiderpartiet som i sin tur har limt seg på Fremskrittspartiets politikk. FrP er i dag bare en skygge av Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter. Rødt er bare en blek skygge av side åndelige forfedre i Arbeidernes Kommunistparti. Nå er den eneste åpne veien til politisk innflytelse en franchise-ordning gjennom de etablerte politiske partiene. Det betyr at det er mulig å danne en fraksjon i et etablert politisk parti for å gå gjennomslag for din sak, men du må akseptere pakkeløsningen som partiprogrammet utgjør.
Samlet fungerer valgordningen konserverende. Det er vanskelig å fravriste partiorganisasjonene makt til fordel for velgere og partiene vil presses til å bli like. Valgsystemet vil være tregt når det gjelder å fange opp politiske strømninger i befolkningen. Ikke minst blir valget av regjeringsalternativ som gitt ved en omgang Joker Nord.
Alle disse problemene ville lettes dersom vi reduserer antall valgkretser til én, og å tillate velgere å endre stemmeseddelen.
