I fredagens artikkel viste jeg hvorfor et system der man betaler folk for å ikke jobbe gjennom trygder, leder til mindre velstand i samfunnet. I denne artikkelen følger jeg opp med betraktninger om menneskesynet som ligger bak et system med omfattende trygder.
Det er helt åpenbart at en god del mennesker trenger økonomisk og annen hjelp for å klare seg. Typiske eksempler er et sterkt handikappet menneske eller et svært gammelt menneske. Det bør være en selvfølge at et velstående samfunn har ordninger for å hjelpe mennesker som virkelig trenger det. Det er en annen diskusjon om dette bør være statlig eller ikke.
Det er like selvsagt at det finnes en god del mennesker som er i stand til å arbeide, men som ikke gjør det. Hvor mange dette gjelder er vanskelig å si, men Norge har flere i arbeidsfør alder på trygd enn andre land. Flere av disse kan jobbe, men har av ulike grunner valgt å stå utenfor arbeidslivet. Grunnene kan være alt fra latskap til de har andre prosjekter som de mener er viktigere enn arbeid. Desto høyere trygdene er, desto flere vil selvsagt velge slik.
Dette er et av to punkter der menneskesyn kommer inn. Jeg mener at det på lang sikt er en bjørnetjeneste å tillate slike mennesker å ikke arbeide. På kort sikt kan trygd virke greit. På lang sikt derimot, havner du utenfor og på etterskudd. La oss ta et eksempel med en gutt på 19 som liker gaming. For ham er det stort å få utbetalt et beløp som mennesker i arbeid anser som alt for lite. For meg er for eksempel 10 eller 20 tusen i måneden alt for lite, men for en 19-åring som bor på gutterommet, og ikke har hatt så mye penger før, er det en formue. Ti år senere når vennene har gode jobber, er det dessverre slik at gutten har falt i en felle som ikke er bra for ham.
Eksempelet over handler om en som åpenbart kan arbeide, men ikke gjør det. Det andre punktet er de som er i grenseland til å kunne jobbe, men som i dagens samfunn av ulike grunner ikke gjør det. Jeg mener oppriktig at mennesker har mer ressurser og større evner enn de er klar over. Mennesker klarer mer enn de tror, og det gir en mestringsfølelse å få ting til. Det å dytte denne gruppen mennesker over i arbeid istedenfor over på trygd, viser en tillit til disse menneskene.
Det handler om et menneskesyn der man tar mennesker på alvor og tror at de kan få ting til.
Et samfunn med for omfattende trygdesystem innebærer at man ser ned på mennesker og stakkarsliggjør dem. Det er ikke et fint menneskesyn. Mitt alternativ er at vi ser opp til dem og har troen på dem. For meg handler dette om respekt for mennesker. At jeg ser på alle mennesker som et individ som fortjener tro på vedkommendes muligheter. Velferdsstaten gjør dessverre det motsatte.
