Donald Trump mener at USA har mistet mange arbeidsplasser til land med billigere arbeidskraft. Han fører derfor en proteksjonistisk linje med høye tollsatser, og i august i år kom en universell såkalt gjengjeldelsestoll på rundt ti prosent på det meste som importeres. Hensikten er å presse produksjon hjem og gi innenlandske produsenter flere kunder.
I tillegg kommer Trumps tollpolitikk med en twist. Nye påslag kommer for utvalgte land og varer, og midlertidige unntak tas inn og ut. Samtidig pågår rettsaker som endrer reglene mens politikken rulles ut. Dette betyr at tollsatsene er ustabile. De er i stadig endring.
Faglig konsensus
Men hva mener økonomene? Det er lite tvetydighet her. Over flere tiår viser spørreundersøkelser det samme mønsteret. Det er bred konsensus om at frihandel øker velstanden i landet. Frihandel lar land spesialisere seg, prisene blir lavere, utvalget større og produktiviteten høyere.
Allerede på 1990-tallet fant American Economic Association (AEA) at et stort flertall økonomer mente at toll og importkvoter reduserer velstanden. En ny spørreundersøkelse fra AEA i 2006 og enda en i 2020 bekreftet funnene, med svært høy oppslutning om at handelsbarrierer gjør samfunnet fattigere enn nødvendig.
Economists overwhelmingly favor free trade – apparently, the freer the better. [T]he overwhelming majority (87.5%) agree that the U.S. should eliminate remaining tariffs and other barriers to trade.
«Do Economists Agree on Anything? Yes!» av Robert Whaples
I 2018 fant Clark Center at økonomene var uenige i at toll på spesifikt stål og aluminium ville bedre amerikanernes velferd. Nyere studier fra Clark Center i 2024 og 2025 peker igjen i samme retning. Økonomene er bredt enige om at høyere tollsatser øker kostnadene i produksjonen og at regningen til slutt bæres av forbrukerne i form av høyere priser.
Mekanismen bak er også kjent. Den er loven om komparative fortrinn. Et land bør spesialisere seg i de varene det kan produsere med lavest alternativkostnad. Komperative fortrinn øker den samlede produksjonen og begge parter blir bedre stilt, til og med hvis det ene landet er bedre til å produsere alt.
Den franske økonomen Frédéric Bastiat illustrerer dette poenget med en strandparabel. Han ber oss se for oss «en mystisk invasjon av varer som tidevannet har båret fra utlandet og lagt igjen på stranden». Tollsatser mellom land blir bare som et gjerde langs stranden som stenger ute varer, og påfører oss ekstra arbeid og høyere priser uten å øke den reelle velstanden i landet.
Paul Krugman forstår det Donald Trump ikke gjør
Selv den keynensianske økonomen Paul Paul Krugman forstår dette. I et intervju med Bloomberg argumenterer Krugman for at toll og barrier øker prisene og tvinger produksjon over på andre land som produserer varen mindre effektivt. Med andre ord reduseres arbeidsdelingen og det reduserer velstand.
Krugman kommer også med et interessant tilleggsargument. For markedet er stabilitet viktig. Usikkerheten av at tollsatsene endrer seg hele tiden, er derfor ekstra skadelig fordi ingen vet hvilke tollsatser som gjelder neste måned. Bedrifter som ikke vet hva import vil koste om noen uker, utsetter investeringer og gjør dårligere valg enn de ellers ville ha gjort.
Han peker også på innvandringspolitikken til Trump. Når arbeidere i jordbruk og bygg skremmes bort, stiger prisene på mat og boliger. Innvandrere og innfødte gjør ofte ulike og komplementære jobber, og når innvandringen strupes faller produktiviteten i landet.
