Skattevridninger skjer når skatter og avgifter påvirker de økonomiske beslutningene våre slik at vi kjøper færre tjenester enn vi ellers ville gjort. Dette fører til et samfunnsøkonomiske effektivitetstap. Ikke minst reduserer det mulighetene for å kombinere karriere og omsorgsoppgaver.
Skattevridninger gjør tjenester kunstig dyre
Skatter og avgifter gjør etterspørselen etter tjenester kunstig lav. Når du tjener penger, betaler du skatt og sitter igjen med netto. Skal du så kjøpe tjenester fra andre, må du betale dem brutto lønn (arbeidsgivere må også betale arbeidsgiveravgift og andre utgifter). Dette gjør tjenestene «kunstig» dyrere for deg sammenlignet med om du gjorde dem selv.
Anta for eksempel at du tjener 400 kr per time før skatt og betaler 50% i skatt. Da sitter du igjen med 200 kr netto per time. Skal du kjøpe en tjeneste som koster 200 kr per time, må du jobbe én time for å finansiere én times kjøpt hjelp. Skal du kjøpe 4 timer til 400 kr per time, må du tjene 1 600 kr netto. Med 200 kr netto per time må du jobbe 8 timer for å finansiere de 4 timene.
Denne vridningseffekten forverrer arbeidsdelingen. Mennesker velger egenarbeid fremfor å kjøpe husholdningstjenester som husvask, barnepass og hagearbeid. Imidlertid ville det vært mer samfunnsøkonomisk effektivt å bruke tiden sin på det de er best til (egen jobb).
Samtidig er barnehage og skole (inkludert SFO) sterkt subsidiert eller gratis, og det er dyrere å leve for unge foreldre enn for eldre. Dette forsterker effekten. Enda flere foreldre gjør husholdningsarbeid selv og outsourcer i stedet tid med barna til skolen og barnehagen.
Mer jobb øker etterspørselen etter husholdningstjenester
Kjøp av husholdningstjenester henger tett sammen med arbeidstid. Undersøkelser viser at 20 prosent har vaskehjelp når mor jobber minst 45 timer per uke, mens bare 3 prosent har det når hun jobber under 30 timer per uke, altså deltid.
Høy arbeidstid øker altså sannsynligheten for å kjøpe vaskehjelp. Når arbeidstiden er lavere, kjøpes slike tjenester sjeldnere.
Fra politisk hold er det et ønske om at begge foreldrene deltar i arbeidslivet. Ikke bare i deltidsarbeid, men også heltid. Flere servicejobber i husholdningstjenester kan frigjøre tid og kapasitet til familier, og særlig mødre, slik at de får muligheten til å gjøre nettopp det. Men skattevridningene forhindrer dette.
Videre vet vi at kjøp av tjenester for å spare tid gjør oss lykkeligere enn å bruke dem på ting. Norge er på 7. plass på FNs lykkeindeks. Kan skattelettelser på husholdningstjenester bidra til å løfte oss høyere opp?
I tillegg finnes mange pensjonister og uføre som ikke har helse til å utføre oppgaver i hjemmet. For dem kan høy pris på husholdningstjenere gi lavere livskvalitet og mer press på pårørende. Presset er en belastning som i stor grad faller på kvinner. Skattefradrag kan derfor også ha betydning for livskvaliteten til disse gruppene – som igjen har en sammenheng med lykkenivåer.
RUT-avdraget i Sverige
Flere land har allerede innført skattefradrag for husholdningstjenester. I Sverige har man for eksempel RUT-avdraget, som reduserer prisen på lovlig kjøp av slike tjenester. Her er det derfor lettere å kombinere karriere og omsorgsoppgaver. Med den nye robotøkonomien kommer det til å bli enda lettere.
En lignende avdragsordning bør innføres i Norge også. Dette vil både skape flere jobber og lette hverdagen for barnefamilier, pensjonister, uføre og pårørende.
