På landsmøtets siste dag behandlet Unge Venstre fire politiske uttalelser. Det skapte debatt. I den første var frontene spesielt harde. Den handlet om ungdomspartiets forhold til atomvåpen.
Tradisjonelt har Unge Venstre vært klare motstandere av atomvåpen. Det er de fortsatt, i prinsippet. Som kjent betyr som regel det at man er for noe i prinsippet, at man overhodet ikke støtter det i praksis. Det var det debatten handlet om.
Unge Venstre har tatt inn over seg en ny sikkerhetspolitisk situasjon etter Russlands angrep på Ukraina. Det har ført til flere endringer i politikken de siste årene. Den foreslåtte uttalelsen inneholdt blant annet disse punktene:
- Ikke signere FNs atomvåpenforbud på grunn av dagens sikkerhetspolitiske situasjon
- Støtte opp under NATOs kjernefysiske avskrekking som en del av vår kollektive sikkerhet
- Arbeide for å styrke Europas egne atomvåpenkapasiteter i samarbeid med Frankrike og Storbritannia, innenfor rammene av ikke-spredningsavtalen
Dette satte sinnene i kok, og det var flere endringsforslag samt forslag om å forkaste hele resolusjonen. Jens Håkon Birkeland var en av dem som var tydeligst på at verden hadde endret seg og at ingenting var farligere enn at kun Russland hadde atomvåpen. Ulrik Holm Rønneberg mente derimot at atomvåpen er det farligste, og at Unge Venstre måtte støtte signering av atomvåpenforbudet. Diskusjonen foregikk ikke med innestemme.
Ved den første voteringen av betydning, måtte man ha telling siden det var for jevnt til at man tydelig så flertallet. Stemmetallene var 42 mot 52 stemmer. Deretter ble resultatet tydeligere. Haukene vant over duene.
Uttalelsen ble vedtatt nesten som den var foreslått, inkludert med de tre punktene gjengitt ovenfor.
Struping av pengestøtten til politiske partier
Den neste uttalelsen hadde tittelen Stans pengegaloppen i politikken og handlet om politisk støtte til politiske partier. Man var bekymret for omfattende pengestøtte til politiske partier. Det var ikke noen debatt rundt at en av de viktigste konsekvensene av uttalelsen var at LOs støtte til venstresiden ville blitt strupet. Det var nok hele landsmøtet godt fornøyd med.
Debatten handlet derimot en god del om hvor mye privatpersoner kan donere årlig til et politisk parti. Forslaget var på 100 000 kr, men det var to endringsforslag på beløp. Et på at bedrifter og organisasjoner i tillegg kunne gi 300 000 kr, og et på at privatpersoner kun kunne gi 10 000 kr.
10 000 kr ble vedtatt.
Det var imidlertid et par delegater som var mot hele forslaget fordi de var bekymret for konsekvensene.
Halvor Dølmo mente at dersom det ikke ville være mulig å kanalisere støtte gjennom partiene, ville man oppleve det samme som i USA. Der drives mye valgkamp fra «uavhengige» organisasjoner som ikke står til ansvar for det de sier, og som ikke kan motgås i debatten.
Brage Kasa Skarstein var bekymret for at vedtaket ville være uklokt med tanke på maktspredningen i samfunnet. Man ville bli alt for avhengig av statlige penger.
Min bekymring for den vedtatte uttalelsen er at det i praksis betyr et tilnærmet forbud mot nye politiske partier. Det er tungt nok å konkurrere med de etablerte partiene og deres enorme statsstøtte. De er helt avhengige av personer som gir mer enn noen få tusenlapper siden de ikke har statlige penger. Forslaget betyr for øvrig også at «partiskatten» til Rødt blir forbudt.
Jeg tror ikke mange hadde disse to tingene i tankene, men de er et godt eksempel på at forslag ofte har uforutsette konsekvenser. Det samme gjelder nok også i debatten om sykepenger.
Sykepenger og aldersgrenser på sosiale medier
Den tredje uttalelsen handlet egentlig om Muligheter for Norge, men utviklet seg til en debatt om sykepenger. Den var interessant. Det var to innfallsvinkler.
Den ene tok utgangspunkt i vanlig økonomisk tankegang. Norge har verdens beste sykelønnsordning og verdens høyeste sykefravær. Dette henger samme og det blir for dyrt. Sykelønnen gir mennesker incentiver til å forbli sykemeldt. Tejn Rolland og Snorre Kristiansen var blant dem som argumenterte for dette synet.
Kacper Lyczewski, Josefine Øvrebø, og Vetle W. Gran argumenterte for at det var viktig med en god sykelønnsordning. Deres hovedargument var at syke folk ikke burde rammes av offentlige kutt.
Begge sider hadde det til felles at de la en omsorg for de som faller utenfor til grunn. Det ble argumentert for at kutt i sykelønnen rammet skjevt, og for eksempel spesielt rammet folk i omsorgsyrker. Fra den andre siden ble det argumentert for at det ikke er bra for mennesker å havne utenfor arbeidslivet. De må dyttes tilbake i arbeid.
Voteringen var ganske jevn, men det ble ikke nødvendig med telling. «Økonomene» vant avstemningen, og følgende ble stående i uttalelsen: «Redusere utenforskapet, gjennom å gjøre det mer lønnsomt å stå i arbeid og reformere sykelønnsordningen.»
Debatten om aldersgrense på sosiale medier ble ikke veldig spennende. Det var stort flertall for å si nei til 15 års aldersgrense. Det ble også flertall for å si «nei til bruk av Bank-id for å bekrefte alder».
Dugnadspartiet og slutten på årlige landsmøter
Da jeg ankom landsmøtet søndag morgen, var dugnaden godt i gang. 1. nestleder Tejn Rolland ordnet og fikset. Det er lett å glemme at dette er en viktig del av politiske ungdomsorganisasjoner. Det er mange som bruker sin tid på alt mulig av oppgaver fordi de ønsker et bedre samfunn.
Ordstyrerne er et tilsvarende eksempel. Fortidens aktive gjør en innsats for den nye generasjonen med engasjerte. Søndagens ordstyrere var fjorårets avtroppende leder Ane Breivik og 1. nestleder Hans Jacob Huun Thomsen.
Jeg merket meg for øvrig at en stor andel av landsmøtet kom fra Oslo og Viken. De hadde henholdsvis 23 og 18 delegater, og det reflekterer at omtrent 40% av medlemmene kommer fra de to stedene. Troms og Finnmark var ikke representert. Landsmøtet hadde gjennomgående gode debatter og mange dyktige deltakere.
På forrige årsmøte var det et forslag om å bytte ut det årlige landsmøtet med landsmøte hvert annet år. Vedtektsendringen fikk ikke det nødvendige 2/3-flertall. Venstres dårlige valgresultat har økonomiske konsekvenser, og det gjorde at forslaget ble vedtatt i år selv om det ble argumentert mot det av blant annet 2. nestleder Emma Strandbakke. Det blir imidlertid landsmøte også neste år. Det naturlige er å ha landsmøte i mellomvalgsår slik som de andre ungdomspartiene.
