Humanistprisen er en pris som treffer dagsaktuelle temaer, og likevel står seg over tid. I denne artikkelen får du lese hele begrunnelsen for tildelingen av årets pris til Bjørn Johan Berger.
Både årets og fjorårets pris setter søkelyset på temaer som er aktuelle men vedvarende, og som er lette å glemme i jaget etter stadig nye sensasjoner og «nyheter».
Berger sa det selv, i samtalen med Torgrim Eggen under arrangementet, at krigen i Ukraina uten tvil er vår tids viktigste konflikt. Gjennom mer enn et tiår har han jobbet med å avdekke og korrigere påstander i norske medier som svarer med Russlands fortelling om sin egen invasjon av Ukraina. For invasjonen startet ikke i 2022, men nesten et tiår tidligere.
Jeg følte meg privilegert som fikk bivåne prisutdelingen – både i fjor og i år. Humanistprisen deles ut av Human-Etisk Forbund (HEF), og selve utdelingen skjer på et lukket arrangement. Jeg var neppe den eneste som underveis i programmet tenkte at dette burde flere ha fått høre. Samtalen mellom prisvinner Bjørn Johan Berger og journalist og forfatter Torgrim Eggen var i sin lavmælte form meget god og konsentrert folkeopplysning. Både spørsmål og svar inviterte til ettertanke og refleksjon om hvor verden er på vei – akkurat nå.
I fjor gikk prisen til Filter Nyheter og Harald S. Klungtveit. I år fikk Bjørn Johan Berger prisen, for sin innsats med søkelyset på Ukraina-konflikten. Han gjør det frivillig, og hans viktigste motivasjon er å jakte på fakta. Han er som både en enmanns Faktisk.no og Medietilsyn. Han sa at vår evne til kritisk tenkning, til å være sammen i jakten på fakta og utøvelsen av kildekritikk er den beste måten det norske samfunnet kan utvikle flokkimmunitet – mot krefter som vil bryte ned demokratiet innenfra.
I samtalen med Eggen sa Berger at han ikke var spesielt informert om Ukraina, men derimot om Russland. Det var i 2013, med utviklingen i Donbas-området, og senere okkupasjonen av Krym-halvøyen, som for alvor vekket hans interesse. Russland har brutt alle avtaler, og sviktet alle garantier de har gitt, om å respektere Ukrainas suverenitet. Budapest-memorandumet, Minsk 1 og 2. Det er ikke så rart at ukrainerne er skeptiske til nye løfter og avtaleutkast. Han anbefalte også å ha is i maven når det gjelder den nyeste planen i 28 punkter. Det er ingen grunn til å la seg rive med. Han minnet om at der USA nå nærmest ledes med et «dag til dag»-perspektiv hos Trump og co., jobber Putin og hans folk med et lengre tidsperspektiv.
I samtalen kom Eggen og Berger inn på rollen til NRK, og Berger fremholdt både Aftenposten og VG som bedre i dekningen av Ukraina-krigen enn statskanalen. Om det er slurv, eller manglende bevissthet hos journalister og ledelse, var han usikker på. Han poengterte at journalistikk er viktigere enn journalistene innser.
Lomsdalens tale om prisen til Bjørn Johan Berger
Dette sa leder i Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen, da prisen ble delt ut:
«Så vel her i Norge som internasjonalt fremhever vi i humanistbevegelsen demokrati, rettsstat og menneskerettigheter som fundamentale humanistiske verdier.
Det humanistiske forsvaret for demokratiet, er et forsvar for det liberale demokratiet.
Det demokratiet som setter rettsstat og menneskerettigheter i høysetet, ikke minst i form av vern om minoriteters rettigheter.
Et slikt demokrati er den beste garantien for at humanister, og alle andre som omfavner et åpent og inkluderende samfunn, kan leve frie og gode liv, og være åpne om sitt syn på verden.
Å forsvare demokratiet handler ikke minst om å være på vakt mot kreftene som truer det, både innenfra og utenfra.
I fjor ga vi Humanistprisen til Harald Klungtveit og Filter nyheter, for deres journalistiske dekning av ytre høyre, og dermed deres bidrag til å forsvare oss alle mot trusselen mot demokratiet derfra.
Årets pris går til en mann som har bidratt til å forsvare demokratiet mot en enda mer overveldende trussel. Kanskje den mest eksistensielle trusselen vi har stått overfor siden Annen Verdenskrig.
Siden 2014 har Bjørn Johan Berger nærmest vært et enmanns informasjonsbyrå, med mål å avdekke og bekjempe misinformasjon om den russiske invasjonen i Ukraina.
Ikke minst har han gjort det gjennom å korrigere medier som, uforvarende får vi håpe, har gjengitt russisk propaganda og videreformidlet det russiske narrativet om krigen.
Bjørn har utført dette arbeidet på frivillig basis. Hans engasjement har vært drevet av overbevisningen om at et fritt og informert ordskifte er avgjørende for et åpent og inkluderende demokrati.
Verdier som trues av den totalitære, anti-demokratiske giganten i øst – og av dens utrettelige arbeid for å så splid og ufred hos oss andre.
«Jeg har aldri tenkt på meg selv som en spesiell eller sentral brikke» er Bjørns egne ord. Eller «Mr. Nobody» som han har omtalt seg selv.
Men selv om hans arbeid ikke har gjort Berger til rikskjendis er det, for å sitere Sven G. Holtsmark, professor i historie ved Institutt for forsvarsstudier:
«… neppe noen som interesserer seg det grann for Ukraina og Ukraina-debatten, som ikke har fått med seg Bjørns innsats».
På tross av at han må være ryddegutt for norske redaktører og medier, er Bjørn tydelig på at redaktørstyrte medier og uavhengig journalistikk er viktigere enn noensinne.
For igjen å låne Bjørns egne ord: Om vi mister den norske tilliten, oppnår vi akkurat det Putin ønsker. Den tilliten er mer verdt enn oljefondet.
Derfor mener han ydmykt at han bare hjelper andre med informasjon. Men derfor blir han også invitert til NRKs utenriksredaksjon for rådgivning om hvordan de kan forbedre sin nyhetsdekning.
Gjennom sitt virke har Bjørn bidratt til at debatten kan føres på et faktabasert grunnlag, og motvirket giften som prøver å få det norske samfunnet til å rive seg selv i stykker innenfra.
Det norske demokratiet er bedre på grunn av hans innsats. Og Human-Etisk Forbund vil rette en stor og velfortjent takk for den innsatsen.
Humanistprisen 2025 tildeles derfor Bjørn Johan Berger for hans arbeid med å avdekke og bekjempe misinformasjon om den russiske invasjonen i Ukraina.»
