Christian Brennhovd reklamerer for pengespill, og nå kommer staten og tar ham. Lotteritilsynet har gitt ham 630.000 kroner i dagbøter, influenseren nekter å betale og Statens innkrevingssentral har nå fått saken.
Mange kan sies om Brennhovd. Lotteritilsynet er noe svineri. Jeg skal imidlertid skrive om noe annet. Statens store pisk!
Det er her ikke snakk om noe vanlig BDSM med gjensidig samtykke.
Mange lever i den fantasien at det er frivillig å betale skatt og at man deltar i et gjensidig kontraktsforhold med staten. Den fantasien lever kun fordi de fleste lydig føyer seg etter statens lover, regler og voldsmakt. Noen fordi de har et naivt forhold til myndigheten.
Andre, slike som meg, fordi vi setter pris på et godt liv uten statlig forfølgelse og overgrep. Jeg har virkelig ikke lyst til å betale godt over 30 000 kr hver måned inn til politikernes pengebinge. Jeg vet imidlertid hva konsekvensene blir hvis jeg nekter å betale skatt.1 Myndighetene kommer til å ta «alt» jeg har.
Hvis du tviler, så kan du jo nekte å betale skatt, og så se hva som skjer.
Hvis du nekter for at staten straffer de ulydige, så kan du jo prøve å importere eller selge litt heroin.
Saken til Brennhovd viser hva som skjer hvis man er ulydig. Det er ingen bønn. Det eneste han har gjort er å reklamere for noe så uskyldig som gambling. Det kan jo ikke være særlig galt så mye som statens melkeku, Norsk Tippping, bruker på reklame for sin virksomhet. Det er ikke gamblingen som er gal, men utfordringen av statens monopol.
Statens pisk er stor og hard, og overhodet ikke frivillig.
- Skatteinnkrevingen er dessuten organisert slik at jeg ikke kan nekte siden mesteparten av skatten samles inn via min arbeidsgiver. Dersom de nekte rå betale inn skatt, blir bedriften «jevnet med jorden» av staten. ↩︎
