Jeg er ikke lenger på Facebook. Grunnen er ganske så skrudd, og litt skremmende. Det som skjedde er en trussel mot deg også.
Jeg ble medlem av Facebook for snart 20 år siden og har til tider brukt det mye. Messenger har jeg brukt enda mer. Da Liberaleren feiret 25 år i fjor, gikk tilnærmet samtlige invitasjoner ut på Messenger, og vi samlet godt over 80 spesielt inviterte gjester.
29. desember i år skjedde det imidlertid noe spesielt. Jeg skulle på Facebook som vanlig, men ble i stedet møtt med dette bildet.
Det var ingen beskjed om hva jeg hadde gjort galt. Jeg hadde ikke gjort noe kontroversielt. Det siste jeg hadde delt var matbilder fra Berlin i forbindelse med min juleferie. Jeg trykket på «Appeal» og regnet med at det ville ordne seg ganske fort. Norges mest kjente anti-semitt får jo holde på med sitt på Facebook, og jeg kjenner mange som er betydelig mer ufine enn meg på fjesboka.
Jeg merket raskt at Messenger heller ikke fungerte. Den er knyttet til Facebook-kontoen nå. Litt kjipt siden jeg skulle sende ut nyttårshilsener, og fordi det er min mest brukte kommunikasjonsform med mennesker jeg kjenner.
Her er meldingen jeg fikk da jeg prøvde å gå inn på Facebook.
Tiden gikk så, og jeg var litt forundret over at det ikke løste seg. Det var imidlertid juleferie og jeg bekymret meg ikke mye. Systemer arbeider jo sakte. På kvelden 1. januar fikk jeg meg imidlertid en overraskelse. Jeg ble møtt med denne meldingen:
Jeg var ikke lenger suspendert. Kontoen min var deaktivert. Og beslutningen var endelig.
Jeg hadde ikke fått noen advarsler før dette skjedde. (Jeg har sjekket alle eposter.) Jeg har aldri vært suspendert før. Jeg hadde ikke fått noen beskjed om hva jeg hadde gjort galt. Jeg hadde ikke fått noen mulighet til å finne ut hva jeg hadde gjort galt. Jeg var rett og slett utestengt. Nesten 20 år med poster, godt over 2000 venner og alle samtaler på Messenger var vekk. )Jeg prøvde å laste ned informasjonen min, men det var bare en uinteressant zip-fil på 2,5 MB.)
Jeg ble nysgjerrig på hvilke Community Standards som jeg hadde brutt, så jeg klikket på lenken. Her er det jeg fikk opp:
Lenken virket ikke. Dette er så useriøst og overraskende, at jeg spilte inn en video som dokumentasjon.
Jeg er altså ikke lenger på Facebook og Messenger. Jeg får ikke lenger kommunisert som tidligere. Jeg har ikke lenger tilgang til Liberalerens Facebookside.
Hvilken lærdom kan man trekke av dette?
Det viktigste er at det faktisk er en risikosport å bruke Meta (eieren av Facebook og Messenger) som basis for kommunikasjon. Du kan uten varsel bli sperret ute, selv om du ikke har gjort noe galt. Du vil ikke finne ut hvorfor og kan ikke gjøre noe med det.
Dersom du kommuniserer med mange mennesker, har Facebook og Messenger vært genialt. Alle er der, og alt fungerer lett. Du blir imidlertid avhengig av noe som plutselig kan bli borte. Hva gjør du da?
Veldig mye av det offentlige Norge bruker Facebook for å organisere sine arrangementer. Jeg har i hvert fall fått mange invitasjoner der for eksempel fra Litteraturhuset. Hvis man blir utestengt fra Facebook, er det vanskeligere å melde seg på arrangementer og delta også utenfor sosiale medier. Det hadde gått dårlig med vårt 25-års jubileum i fjor hvis vi plutselig hadde mistet tilgangen til våre sosiale medier. Samtidig så kan jo Facebook plutselig finne på å stenge ned sidene til ulike typer arrangører. Uten at de kan gjøre noe med det. Boom, alt er borte.
Det er dermed også grunn til å spørre seg hva som skjer med din digitale eiendom. Bildene du har lastet opp, videoene dine og samtalene dine. Jeg har jo fått opp mye interessant på minner daglig. Jeg har mistet de fleste kontaktene mine. Noe har jeg backup av, spesielt bilder og slikt, men mye fantes kun på Facebook.
Men har ikke et privat selskap rett til å utestenge folk? Selvfølgelig har de det. Det må imidlertid skje på en måte som er forutsigbar og ikke krenker de rettighetene som deltakerne har. Dersom det er slik at Meta kan gjøre hva de vil, så bør det ha konsekvenser for hvordan vi forholder oss til dem. Det er ikke slik at en privat matvarebutikk har rett til å pakke rottegift inn som gulost, og skylde på at det jo var frivillig å kjøpe den. Det eksisterer tause, implisitte avtaler når man bruker et produkt, uten at jeg her skal ta hele den komplekse diskusjonen.
Min fremtid er på Signal
Jeg hadde heldigvis lastet ned Signal før dette skjedde. Den fungerer utmerket på mobilapp og som eget program på PC/Mac. Den er knyttet opp til ditt mobilnummer, og du kan også bruke eget brukernavn hvis du ikke vil dele mobilnummeret. Fremover vil jeg kommunisere på Signal. Du finner meg der! Kom!
Jeg kan opprette en ny Facebook-konto og komme meg på der og på Messenger igjen.
Facebook har imidlertid lenge blitt stadig mindre interessant. Nå er det mer uaktuell reklame og reklamefilmer enn interessante poster. Jeg har tilbragt stadig mindre tid på Facebook. Messenger har imidlertid vært nyttig.
Mulig jeg oppretter en midlertidig konto for å kunne sende noen viktige meldinger på Messenger i en overgangsfase. Jeg har ikke bestemt meg ennå. Det har imidlertid blitt klart for meg at jeg fremover vil bruke tjenester koblet til min epost og mitt mobilnummer, som en aktør ikke bare kan stenge.
Det har for øvrig vært deilig å være uten Facebook den siste uken. Jeg har ikke savnet det. Jeg har jobbet med å overføre min private kommunikasjon og kommunikasjonen til Liberaleren over på Signal. Jeg vil ikke på nytt binde meg opp til Meta.
