For det er påstanden i boken 1936. Året da alt skjedde av Sven Egil Omdal. Gjennom få nøkkelhendelser tar han leseren med 90 år tilbake, måned for måned.
Et konkret år er en del av en kalender, skapt for lenge siden. Det er en tidsavgrenset periode på 365 dager. Kan enkelte hendelser forklare året, som er fellesbetegnelsen på dem?
Pressemannen Sven Egil Omdal gav i 2024 ut boken om året 1936. Altså 90 år tilbake i tid. Han har lest samtlige utgaver av aviser som Arbeiderbladet (nå Dagsavisen), Tidens Tegn, Dagbladet, og Aftenposten Morgen, i tillegg til en rekke andre aviser. Han har valgt ut noen få hendelser, som han følger utviklingen av gjennom 1936. Noen av disse sakene og temaene kan også gi assosiasjoner til hva som preger vår egen tid. Omdal har gått til en omfattende mengde fagbøker for bakgrunnsinformasjon om de ulike hendelsene.
Hva skjedde egentlig i 1936?
Spør du nordmenn i dag om hva de forbinder med året 1936, kan nok Bronselaget være svaret som dukker opp hos flest. Det mangler ikke på viktige hendelser: Gjennom Moskvaprosessene strammet Stalin grepet om makten i Sovjetunionen. Verdens kanskje mest kjente flyktning; Lev Trotskij var på flukt fra nettopp Stalins bødler, og hadde asyl i Norge. Versailles-traktaten ble brutt da tyske styrker rykket inn og besatte det demilitariserte Rhinland. Sommer-OL i Berlin ble et stort propagandashow for nazi-regimet. Borgerkrigen i Spania brøt ut. Nobels fredspris for 1935 var ikke delt ut, og det ble etter hvert klart at redaktøren Carl von Ossietzky var den som gjorde mest for å avdekke Hitlers ambisjoner og planer, både overfor tyskerne og resten av verden. Han var verdens mest berømte fange. England fikk ny konge tidlig i 1936, og han ble den første i rollen som frivillig abdiserte, før året var omme.
Mye av de utenlandske hendelsene fikk også konsekvenser i Norge Det er forstemmende å lese argumenter som i dag brukes av marginale politiske miljøer om at krigen i Ukraina ikke angår Norge, den gang ble brukt av Norges utenriksminister om borgerkrigen i Spania. Ja, ikke bare av ham. Demokratiske regjeringer sørget fra første stund for at den lovlig valgte regjeringen i Spania ikke fikk hjelp til å forsvare seg mot et militært kuppforsøk. Utenriksminister Halvdan Koth gjorde sitt beste for å bevare norsk nøytralitet ved å unngå å provosere diktatorene i Nazi-Tyskland og Sovjetunionen. Han meldte til og med forfall fra møtene i Nobelkomiteen, for å unngå å stemme for at Ossietzkty skulle få fredsprisen. Trotskij ble i praksis internert, og nektet ytringsfrihet.
Også norske temaer får mye plass: Køber-saken (spiritisme vs. rasjonalitet), rettssaken mot bygdegeniet Ragnvald Skrede (seksualundervisning vs. gammeldags moraloppfatning). Store naturkatastrofer skjedde på Vestlandet. Pressens Vær Varsom-plakat kom på plass. Diktene Du må ikke sove (Øverland) og Til Ungdommen (Nordahl Grieg) kom på plass det året. Det ble gjort ytterligere bestrebelser på likestilling, ved forslag om å åpne yrker som offiserer og prester for kvinner. Gjett hvordan det gikk. Til og med et forsøk på å myke opp forbudet mot abort ble forsøkt.
Spenning til siste kalenderblad
Som historien (og året) skrider frem mot slutten, topper fortellingen seg; med utdeling av fredsprisen til Ossietzky, rettssaken mot NS-folkene (deriblant Per Imerslund), som brøt seg inn hos Trotskij, abdikasjonen til Edward VIII, og dommen mot Ragnvald Skrede. Naturlig nok får ikke alle temaene Omdal tar opp, sin konklusjon i løpet av året. Derfor er det også et eget kapittel med tittelen Etterpå, som forteller litt mer om personene og temaene, etter at 1936 er gått over i historien. Det viser noe av problemene med å velge ut et kalendarisk år å skrive om.
I et kapittel om kilder og takk skriver Omdal om hvilke andre bøker om konkrete årstall som har inspirert ham; bøker om 1913, 1927, 1947. Han nevner dog ikke Rasmus Dahlbergs bok om 1983.
Boken har en omfattende litteraturliste og noteapparat. Forfatteren har benyttet seg av et stort antall fagbøker om temaene han har valgt seg ut, blant stort og smått som skjedde i 1936.
Var en ny storkrig på vei?
Hvor lett er det for de som opplever historien fra dag til dag å forstå mønsteret i hendelsene, og se hva som peker fremover? Sortere mellom viktig og uviktig? Allerede i forordet skriver forfatteren at «alle visste» at en ny storkrig ville komme. Eller kanskje de håpet å unngå den? Jeg mener forfatteren kanskje burde spent ut et større lerret, og vist mer av hva som foregikk, ikke bare i diktaturene, men også i demokratiene. For hvis alle visste at en ny krig var på vei, kunne de vel gjort mer for å hindre den? Å lese om Halvdan Koth og Trygve Lie er en påminnelse om det ikke er nok med verdier og dyder. Pragmatisme i forsvaret av verdiene kan fort bli en utforbakke som blir brattere og brattere, mot prinsippløsheten. Mot og ryggrad er to kvaliteter som behovet for slett ikke bør undervurderes, når man ser seg om etter lederemner.
Det rette utvalget?
Så er spørsmålet: Har Omdal foretatt det rette utvalget av saker for å si noe om 1936? Aftenposten har siden 1935 (!) gitt ut serien Hvem Hva Hvor? Et årsleksikon som både tar for seg hendelser dag for dag, og også temaer. Om du ikke har 1936-utgaven av HHH for hånden, kan du velge «århundrets Hvem Hva Hvor», som ble publisert i 1999. Da kan du få en idé om hvor mye forfatteren har truffet med sitt utvalg av hendelser.
Hva vil forfatteren?
Dette spørsmålet gir ikke boken meg noe klart svar på. Hverken innholdet, i forordet – eller etterordet. Vil han rett og slett bare fortelle om året 1936? Eller vise at folk skjønte det bar mot en ny storkrig? Poengtere at 1936 selv 90 år tilbake har mange likheter med vår egen tid?
Uansett hensikt: Hvis du ønsker et tilbakeblikk på hva som skjedde for 90 år siden, hvor mye likheter det er med tiden vi er inne i, og hvor mye av det som faktisk skjedde som fortsatt preger oss og er relevant, så der 1936. Året da alt skjedde absolutt en bok å lese. Selv om tittelen kanskje tar litt for mye i.
En personlig kommentar om Ragnvald Skrede
Saken Ragnvald Skrede er interessant, også fra et personlig synspunkt. Han ble anklaget for både å ha gitt gutter og jenter seksualundervisning sammen, og for å ha forgrepet seg på flere kvinnelige elever. Når man leser om medieomtalen, ryktene, rettssaken og bevisførselen er det lett å se at rettssikkerhet var et nokså lemfeldig prinsipp i Norge, og at behovet for en Vær Varsom-plakat var åpenbart.
Skrede var i 1926 lærer ved Eidsvoll Landsgymnas (ELG), og da jeg selv var elev der (Eidsvoll vgs.) midt på 1980-tallet fant jeg dikt av ham i en håndskrevet, innbundet skoleavis. Jeg lånte alle diktsamlingene som var på folkebiblioteket, men fant ikke at disse diktene noensinne var publisert. Forlaget hans var, på forespørsel ikke interessert i upubliserte dikt av Skrede. Han debuterte ikke som dikter før i 1949.
1936. Året da alt skjedde
Kagge forlag, 2024
Sven Egil Omdal
335 sider
