Det er på overtid at vi begynner å snakke om EU. Ikke bare om EU, men om norsk medlemskap i EU. Det er tre åpenbare grunner til det.
«Vi må begynne å snakke om EU» er tittelen på en kommentar i VG av Hans Petter Sjøli. Den er mye delt på Facebook de siste dagene.
Trygghet for liv og eiendom er en av statens kjerneoppgaver. Også liberalister mener det. Derfor er både politi, rettsvesen og forsvar blant de tjenestene staten skal levere deg som innbygger, slik at du kan føle trygghet for liv og eiendom. Det handler ikke bare om et å ha et politi som etterforsker, et rettsvesen som dømmer, og et fengselsvesen som ivaretar dømte. Eller et forsvar som avskrekker eventuelle fiender, eller står klar dersom fienden skulle strømme over grensene. Det handler også om hvilken forsvars- og sikkerhetspolitikk myndighetene fører. Det kommer jeg tilbake til.
EØS-avtalen – økonomisk livslinje med demokratisk underskudd
EØS-avtalen har siden 1993 vært Norges økonomiske livslinje. Men EØS-avtalen kommer med et demokratisk underskudd. Det er i praksis EU som bestemmer reglene. Norge kan forsøke å påvirke, men ikke være med å bestemme, innholdet i avtalen. Avtalen er dynamisk. Den påvirkes av EUs regelverk. Norge har akseptert det demokratiske underskuddet i avtalen, men det er langt fra sikkert at avtalen vil bestå «for evig». Den eneste måten å gjøre noe med dette demokratiske underskuddet, er å bli medlem av EU. Eller kutte hele livslinjen for økonomien.
Ingen født etter 1976 har fått være med å bestemme over Norges forhold til EU
Det er naturligvis også et demokratisk underskudd at ingen som er født etter 1976 har fått være med å bestemme Norges forhold til EU. Det har gått 32 år siden folkeavstemningen om EU. Mange av velgerne fra 1994 har falt fra, men ingen som har fått stemmerett etter 1994 har hatt anledning til å delta i noen folkeavstemning. Både EU og Europa har forandret seg veldig mye siden 1994. Det samme har Norges situasjon. Dette demokratiske underskuddet bør rettes opp.
Sikkerhetspolitisk livslinje i en tynn tråd. Når vi ikke kan stole på USA
Den tredje grunnen er Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske situasjon. Russlands invasjon av Ukraina i 2022 viser at kampen om frihet og demokrati går langs fronten i Ukraina. Samtidig er det ikke sikkert at USA, der presidenten og hans parti svermer for autoritære ledere og diktaturer, vil stå ved sine sikkerhetspolitiske garantier i NATO-traktaten. NATO-medlemskapet har siden 1949 vært Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske livslinje. Nå er det bare en tynn tråd igjen av denne livslinjen. Det er ingen grunn til å stole på Donald Trumps USA. Norge og EU har sovet i timen. Kun Finland har tatt naboskapet med Russland på alvor. Det er på tide at Norge står sammen med demokratiene i vår verdensdel om å bygge opp NATOs europeiske pilar, før det er for sent.
Nei-partiene bør utfordres på alternativet til EU-medlemskap
De to store ja-partiene Ap og Høyre drar føttene etter seg, redde for å provosere velgerne. Venstre og MDG er prisverdig tydelige om behovet for norsk EU-medlemskap, men de kan ikke dra EU-debatten alene. Nei-siden oppfører seg som om ingenting har endret seg siden 1994, og Norge kan fortsette som før. Partiene som mener Norge fortsatt kan stå utenfor EU bør utfordres på realismen i dette.
Det er altfor mange som spør hva Norge vil få igjen for et medlemskap i EU. Hva kan vi tjene, fremfor hva vi kan bidra med. Det er altfor mange som mener at Norge blir for små. Men i en verden der de store landene i større og større grad tar seg til rette uten å ta hensyn til de små, kan det være lurt å være en del av et fellesskap der også små land har en stemme. Og Norge vil som medlem styrke de i EU som deler verdier om demokrati, åpenhet og felles ansvar for å ivareta klima og miljø. Det er sannsynligvis få grupperinger av land som Norge har mer til felles med enn de som er en del av EU.
EU – et politisk prosjekt
EU er ikke noe nirvana, ikke noe ferdigspikret drømmeslott – eller fengsel det ikke går an å rømme fra (for de som tror det). EU er en politisk organisasjon, en demokratisk organisme. Slik kommuner, fylker og nasjonen er det. Du kan påvirke innhold, omfang og fremtid. Hvis du vil. Spørsmålet er hva som skjer hvis vi ikke forholder oss til de dramatiske endringene som har skjedd i verden. Trygghet for økonomien, for friheten og sikkerheten kommer ikke av seg selv. Og er ikke garantert for all fremtid. Derfor er det på tide å snakke om Norge og EU. Nå.
