Regjeringen hastebehandler en farlig instruks. De vil nemlig «kaste ut kriminelle før de har gjort noe galt». Dette er slike beslutninger som skremmer liberalere. Selvfølgelig litt fordi det er nok et eksempel på at man anser utlendinger som mindreverdige sammenlignet med innfødte nordmenn. Det skyldes imidlertid først og fremst at man innser viktigheten av rettsvern og rettssikkerhet.
Dette er et typisk eksempel på hvordan ivrige politikere skyver litt på rettssikkerheten i det gode navn. Hensikten helliger midlene og man se rikke faren ved et slikt vedtak.
Det er nemlig slik at rettsstater har prosedyrer for hvordan man dømmer mennesker for kriminalitet. De anklages. Det føres bevis i en rettssak. De får muligheten til å forsvare seg. Det dømmes i henhold til lovene. Dette er regler som beskytter oss alle. De sikrer oss mot ulike former for justismord. Når man slipper opp på slike regler for å ta mennesker man ikke liker, så endrer man rettsvernet generelt.
Maktfordeling er en viktig del av grunnlaget for å hindre en overgripende statsmakt. Dette innebærer et skille mellom lovgivende og utøvende makt, det vil si mellom de som lager lovene og de som vedtar dem. Det er litt skummelt at regjeringen bare vedtar en så inngripende endring før Stortinget kan vedta det.
Maktdeling innebærer imidlertid også et skille mellom den utøvende og dømmende makt. Det er den utøvende makten, politiet og påtalemyndighetene, som anklager en person for en kriminell handling. Det er deretter den dømmende makten, domstolen, som vurderer om vedkommende faktisk er skyldig. Dette sikrer en mer uavhengig vurdering. Utøvende makt kan jo legge prestisje i at de har vurdert riktig. Det er aldri bra å la bukken passe havresekken.
Nå har de riktignok lagt inn noen ankemuligheter i forslaget, inkludert til domstolene som siste instans, men dette er ikke godt nok. Dersom intensjonen er slik at domstolene faktisk skal vurdere sakene, så vil dette ta lang tid, og trenger man da instruksen? Målet er nok å få folk ut uten at domstolene blir involvert. Resultatet kan bli at de med ressurser får saken prøvet, mens de uten kontaktnett og penger blir skyflet ut.
