FrP får et nytt medlem i Nobelkomiteen, ved siden av Asle Toje. FrP kan tenke nytt om navn. Spennende alternativer kan være Bård Larsen, Anne Applebaum – eller Thor Halvorssen.
Avsløringene om Thorbjørn Jaglands tilknytning til Epstein-nettverket gjør at han er under etterforskning for grov korrupsjon. Det har også skapt søkelys på Nobelkomiteen for manglende åpenhet. Den vanlige kritikken mot komiteen er at den er for tett knyttet opp til norske partier, og i utlandet oppfattes ikke noe klart skille mellom Nobelkomiteen og offisiell norsk utenrikspolitikk. Akkurat bindingen til partiene har FrP nå mulighet til å gjøre noe med, når Stortinget skal oppnevne nye medlemmer til Nobelkomiteen. Hvert medlem oppnevnes for en periode på seks år. Tradisjonen er at partiene får plasser i komiteen basert på sin størrelse. Derfor overtar nå FrP plassen Sp har hatt. (med tidligere leder Anne Enger). Partiene pleier ikke å legge seg opp i hverandres valg av medlemmer til komiteen.
Så lenge Stortinget selv ikke tar initiativ til en reform av praksisen for oppnevninger, er det opp til partiene selv, når de velger ut sine kandidater. FrP har mulighet til å ta kritikken på alvor, og skape en armlengdes avstand mellom partiet og sitt medlem, og mellom norsk (utenriks-) politikk og Nobelkomiteen. Spørsmålet er hvor dristige FrP tør være.
Minerva spekulerer i en artikkel om navn, men enten har ikke redaksjonen selv vært bevisst nok på den kritikken som har kommet, eller så er det Minervas kilder i og rundt FrP som ikke klarer (eller rede til) å tenke utradisjonelt. Så da kan Liberaleren gjøre et forsøk.
Carl I. Hagen har lenge ønsket seg en plass i Nobelkomiteen, men hans alder og behovet for å skape avstand mellom norske politikere og komiteen tilsier at han ikke får drømmen oppfylt. Sylvi Listhaug har neppe noe behov for å blidgjøre Hagen med en slik plass. Andre hensyn kan og bør veie tyngre.
Kristian Norheim møtte fast som vara for Bård Hoksrud, og hadde plass i den prestisjetunge Utenrikskomiteen på Stortinget. Han er ikke politisk aktiv, og ikke medlem av FrP, men det eneste som forhindrer at han er en sterk kandidat, er at han var politisk aktiv for få år siden.
Morten Høglund, seniorrådgiver i UD, er også et sterkt navn, om FrP skal se i sine egne rekker. Men det gjelder det samme for ham som for Norheim; at han var politisk aktiv for få år siden.
FrP vil neppe ha behov for å blidgjøre hverken Høyre eller KrF, ved f.eks å oppnevne Janne Haaland Matlary.
Minerva skriver at FrP har få utenrikspolitiske profiler (ut over de ovennevnte), men nevner forskere som Cecilie Hellestveit, Terje Tvedt og Benedikte Moltumyr Høgberg. Jeg tror ikke FrP vil utnevne forskere de oppfatter å ha en venstrevridd politisk agenda. Uansett hvor sterk kompetanse enkeltpersoner har på utenrikspolitikk og fredsarbeid. FrP vil nok heller gå til fagmiljøer de selv oppfatter har en «riktig» agenda/profil – innenlands eller utenlands.
Se utenfor partipolitikken – og gjerne utenfor landets grenser
Et sterkt navn kan være historikeren Bård Larsen, som er tilknyttet Civita. Han er ikke partipolitisk aktiv, har ikke bindinger til FrP – og er kritisk til den verdensordenen Donald Trump forsøker å skape. Han er en sterk forsvarer av rettsstaten og liberale demokratier, og like sterk kritiker av autoritære ledere og diktaturer. Det kan tale mot ham hvis Høyre gjenoppnevner Kristin Clemet, som leder Civita.
Et annet navn kan være forfatteren Anne Applebaum. Kanskje mest kjent for sine bøker om GULag og om Jernteppet. Hun er i likhet med Bård Larsen opptatt av rettsstaten og det liberale demokratiet, og farene ved autoritære ledere.
Et mer aktivistisk navn vil være Thor Halvorssen. Menneskerettighetsaktivisten fra Venezuela (og med norsk bestefar), grunnla Human Rights Foundation, og var initiativtager til Oslo Freedom Forum. En årlig konferanse som er blitt kalt menneskerettighetenes Davos-møte. Halvorssen vil være omstridt i Norge, og en torn i øyet på venstresiden. Men han har et meget godt nettverk blant frihetsforkjempere, politiske fanger og dissidenter. Han vil kanskje være den mest spennende kandidaten FrP kan velge.
FrP kan også velge å gå til utenlandske tenketanker, som Cato Institute eller Heritage Foundation, og se etter eller få innspill til kandidater.
Uansett; det ligger i FrPs lodd og makt, som det første partiet, å ta kritikken mot Nobelkomiteen på alvor, tenke nytt – og skape avstand mellom komiteen og både norsk utenrikspolitikk og norske partier.
Sylvi Listhaug, vi venter i spenning!
