Mennesker må få lov til å leve et liv i luksus, men det bør ikke være forbudt å velge et enklere liv. Problemstillingen ble aktualisert av en artikkel jeg kom over for litt siden. Det gjelder en gammel mann som sannsynligvis må selge hytta fordi han ikke har råd til å koble til det lokale vannverket. Det kan koste ham en million. Kommunen ønsker tvungen tilkobling til vann og avløp. Norges Hytteforbund er redd for den norske hyttekulturen.
Saken illustrerer et samfunn i endring. Vi mennesker i Norge har blitt så rike at standarden for hva som aksepteres har blitt hevet. Badegulv har nå fliser og ikke linoleum. Hyttene har en helt annen standard enn den hytten min familie var på da jeg var barn. Der var det ikke strøm og ikke innlagt vann. Vi hadde brønn og utedo.
Jeg kunne ikke tenke meg å feriere under slike forhold i dag. Jeg vil ha en varm dusj og kjøleskap på hotellrommet. Med restauranter lett tilgjengelig. Jeg nyter at jeg er rikere enn mine foreldre var da jeg vokste opp. Min standard er ganske høy på ferie.
Her på Grünerløkka var det toalett i gården for mindre enn 50 år siden. Hvis det hadde vært slik i dag, hadde jeg bodd et annet sted. Jeg trives og forventer «luksus», sammenlignet med det som man aksepterte for en generasjon eller to tilbake i tid.
Det som kjennetegner oss liberalere er at vi ikke vil påtvinge andre våre standarder og valg. Det bør være lov å dra på påskeferie på en hytte der man henter vann i en brønn og driter i en utedo, uten tilknytning til kommunal vann og kloakk. Det må ikke være at det man selv ønsker skal gjelde for alle mennesker. Mennesker bør ha frihet til å leve annerledes.
