Mens de flestes øyne er rettet mot valget i Ungarn 12. april, foregår det samtidig valg i Peru. Et land som de siste 8 – 10 årene politisk sett har vært notorisk ustabilt. Så sent som i februar ble den tredje presidenten denne perioden (!) avsatt.
Det skal velges president, kongress (parlament), og Parlamento Andino. Det er presidentvalg hvert femte år, og valgene i 2011, 2016 og 2021 hadde vinneren svært knappe marginer. Det er kun anledning til å sitte én periode som president. En nærmere omtale av de tre siste valgene og urolighetene i løpet av de to siste valgperiodene følger lenger ned i artikkelen.
Det er stemmeplikt i Peru. Til årets valg er det registrert 27 356 578 velgere. Presidenten velges gjennom direkte valg i to valgomganger, og innsettes på nasjonaldagen 28. juli. Peru har 27 valgdistrikter, som velger representanter til deputerkammeret i Kongressen. Halvparten av medlemmene til Senatet velges i et nasjonalt valgdistrikt, resten i valgdistrikter. Du kan lese mer om valgsystemet her.
Nytt av året er at det skal velges en kongress (parlament) med to kamre. Den høyreautoritære Alberto Fujimori begikk selvkupp i 1992 og fikk skrevet en ny grunnlov med kun ett kammer. Men nå skal det altså velges både et deputerkammer med 130 og et senat med 60 representanter.
Presidentvalget har rekordmange kandidater; hele 35 (den forrige rekorden var 20 kandidater i 2006). Kun de to med flest stemmer går videre til 2.runde. Veteranen blant kandidatene må sies å være Keiko Fujimori, datter av ovennevnte Alberto. Hun kom på 2.plass både i 2011, 2016 og 2021. Keiko ligger godt an til å gå videre til 2. runde også denne gang. Med så mange kandidater å spre stemmene på, kan hun klare seg med et resultat under det hun fikk i 1. valgomgang i 2021. Det er ikke anledning til å offentliggjøre meningsmålinger siste uken før valget, men målinger som foretas helt opp mot valgdagen kan bli offentliggjort utenlands, og dermed bli kjent innad i Peru. Det kan påvirke usikre velgere.
Kongressvalget har en sperregrense på 5%, men man kan også bli representert dersom man vinner 7 mandater. Kongressen i Peru har vært svært fragmentert sammensatt de siste valgene.
Keikos parti får oversikten over hvem som har stemt
For å stemme i Peru kreves at du har legitimasjon (DNI). Som nevnt er det stemmeplikt, og når du har stemt må du både signere ved siden av navnet ditt i valgprotokollen, og avgi et fingeravtrykk. En lovendring har gjort av partiet til Keiko Fujimori får tilgang til disse protokollene med oversikt over hvem som har stemt.
Valgrutiner – i Oslo
Peru har et eget valgdirektorat; ONPE, som offentliggjør valgresultatene på sin hjemmeside.
I Norge kan peruanere stemme ved ambassaden i Arbins gate i Oslo. Der er det to valglokaler, og oversikten over de stemmeberettigede i hvert valglokale stod slått opp både nede i porten, og utenfor selve valglokalet. Stemmeseddelen er stor som et A3-ark, med kandidatene og partiene til tre ulike valg; presidentvalget, valget på deputerkammer og senat i kongressen, og til Parlamento Andino. Hvert valglokale har 3 valgfunksjonærer.
I tillegg kan partiene ha egne observatører, både i valglokalet og ved opptellingen. Disse skal ikke gi informasjon til velgerne, men se til at alt går riktig for seg i valglokalet. Derimot kan de klage på avgitte stemmesedler, og hevde at de ikke er gyldige (f.eks at kryss er uklare eller plassert feil). I det ene valglokalet i Oslo var det en representant for partiet Renovacion Popular som satt og fulgte med – og forsøkte å gi informasjon. Uten at de egentlige valgfunksjonærene forsøkte å forhindre det. Tidligere har det vært mulig å ta bilde av at man la stemmeseddelen ned i valgurnen, men nå var det forbudt. Det var heller ikke lov å holde opp en stemmeseddel uten kryss på, for å ta bilde av den.
Ellers er følgende utsagn på stemmeveiledningen verdt å merke seg: «Las personas trans y no binarias votan en este local en igualdad y sin discriminacion». Altså: Transpersoner og ikke-binære kan stemme i dette lokalet på like vilkår og uten diskriminering.
De syv kandidatene som ligger best an
Det er altså 35 kandidater ved valget, men syv kandidater ligger bedre an en resten. Sannsynligvis leder Keiko et hestehode foran nr. 2 og 3, mens det er nokså jevnt fra 4. til 7.plass.
Keiko Fujimori (f. 1975) er kandidat for partiet Fuerza Popular. Hun var førstedame i Peru under deler av farens presidentskap (1990 – 2000). Hun anses å ville videreføre farens høyrevridde og autoritære politiske linje. Hun leder på de siste målingene, med mellom 14,1 og 16,7%.
Ricardo Belmont (f. 1945) er kandidat for Partido Civico Obras. Han har vært ordfører i Lima, og innvalgt i kongressen. Han representerer et venstrenasjonalistisk parti. Som mange andre kandidater er han sosialt konservativ, og har vært innblandet i mange kontroverser. Han ligger sannsynligvis på 2. plass på de siste målingene, med mellom 9,4 og 11,1% oppslutning.
Rafael Lopez Alliaga (f. 1961) er leder for partiet Renovacion Popular, og var ordfører i Lima fra 2023 til 2025. Han ligger sannsynligvis på 3. eller 4. plass på de siste målingene, med mellom 7,7 og 9,1% oppslutning. Han tilhører den veldig sosialt konservative høyresiden. Han er motstander av selvbestemt abort, ekteskap for skeive, prevensjon, og mot at marihuana skal legaliseres.
Carlos Alvarez (f. 1964) er komiker, og representer partiet País para Todos, beskriver seg selv som Perus Bukele. Han er også en veldig konservativ politiker, langt til høyre politisk. Han ligger sannsynligvis på 3. plass på de siste målingene, med mellom 7,7 og 9,1% oppslutning.
Roberto Sánchez (f. 1969) var handels- og turistminister i Castillos venstreorienterte regjering. Han stiller for partiet Juntos por el Peru. Sánchez er forbundet med en rekke kontroverser. Han ligger sannsynligvis på 5. plass på de siste målingene, med mellom 7,5 og 8,9% oppslutning.
Alfononso Lopez Chau (f. 1950) repesenterer partiet Ahora Nacion Han er økonom og tidligere universitetsrektor. Politisk anser han seg å høre til sentrum/venstre. Han ligger sannsynligvis på 6. plass på de siste målingene, med mellom 6,4 og 7,6% oppslutning.
Jorge Nieto (f. 1951) stiller for Partido del Buen Gobierno (partiet for god styring), og har en lang politisk karriere. Han var forsvarsminister da Kuczynski var president. Han ligger sannsynligvis på 7. plass på de siste målingene, med mellom 6,3 og 7,5% oppslutning.
2011-valget
I 2011 stilte 11 kandidater. Marxistiske Ollanta Humala vant første runde, med 31,7% mens Keiko Fujimori ble nr 2 med 23,6%. Humala vant også 2. runde, med 51,4% mot 48,6% for Fujimori. Humala er den siste presidenten som har fungert hele valgperioden på fem år. Se alle resultater her.
2016-valget
I 2016 var det 10 kandidater. Keiko Fujimori vant første runde, med 39,9%, mot 21,1% for Pedro Pablo Kuczynski. Den venstreorienterte og mer liberale kandidaten Verónika Mendoza ble nr 3. med 18,7%. I 2. runde vant Kuczynski med 50,1% mot 49,9% for Fujimori. Kongressen avsatte Kuczynski i mars 2018 (etter mindre enn to år). Martín Vizcarra overtok, og satt til desember 2020. Da ble også han avsatt. Etterfølgeren ble kongressens president Manuel Merino, men han fikk bare prøve presidentstolen i 5 dager, før han be etterfulgt av Francisco Sagasti. Se alle resultater her.
2021-valget
I 2021 var det 17 kandidater. I første runde vant venstreorienterte Pedro Castillo med 18,9%, over Keiko Fujimori som fikk 13,4%. De to gikk videre til 2. runde, som den politisk helt uerfarne Castillo vant med 50,1% mot Fujimoris 49,9%. Castillo ble avsatt etter et års tid, og ble fengslet anklaget for forsøk på statskupp. Visepresident Dina Boluarte overtok, men hun allierte seg med høyresiden. Etter mye politisk uro med blant annet drap på demonstranter ble hun avsatt. Hennes etterfølger José Jerí ble altså avsatt i februar i år. Foreløpig siste president denne perioden er José María Balcázar. Se alle resultater her.
