Vår storebror er først og fremst snill. Når det blåser motvind, så holder han skjermbrettet foran deg. Til gjengjeld er storebror veldig tilstede i livene våre.
Norge er et bra land å bo i, det til tross for høyere matpriser enn i Bulgaria eller Tsjad. Har Norge blitt et for godt land å bo i?
Misforstå meg rett – problemet er ikke at vi har det for godt, problemet er at vi ikke her nok ansvar for egne liv. I det siste har vi hatt diselbrøl, med på påfølgende kutt i drivstoffavgiftene. Vi har hatt et flybrøl for å sikre fortsatt subsidiering av flybilletter. Vi har Norgespris for å subsidiere strømbruk.
Vi har rett og slett funnet ut at staten skal ta ut risikoen i livene våre. «Det skal være trygt og godt» er et gangbart politisk slagord. Når staten skal fikse alt, så oppstår det også målkonflikter. Staten forsøker å redusere CO2-utslipp
La oss ta et morsomt eksempel på MDG-målkonflikt. MDG vil gjerne at det skal være avgifter på flyreiser, slik at folk skal fly mindre og sykle mer. Samtidig vil de gjerne at enkelte flyruter skal være subsidierte for at folk skal fly mer på disse rutene. Dette er faktisk sant.
Slik jeg ser det er det to viktige problemer her:
- Når staten skal gjøre alt, så vil staten spille en STOR rolle i din økonomi, og du selv en mindre.
- Når staten skal gjøre alt, så vil målkonflikter gjøre at folk ikke får det så mye bedre selv om det brukes mye penger.
Folk har godt av å være ansvarlige. Av å skape sitt eget liv etter eget forgodtbefinnende. Det innebærer også å ta støyten når noen varer blir knappere og prisen øker. Det gjelder også å ta stilling til hvilke kontrakter du inngår og hva du gjør med kroppen din.
For ikke lenge siden hadde en av nettavisene er undersøkelse der det ble spurt om hvem som burde lage en app som viste hvilken matvarekjede som har de laveste prisene. Et stort flertall mente at dette er myndighetenes ansvar. Jeg håper at mange av disse tenker seg om to ganger og revurderer dette standpunktet.
