Det er dessverre en tendens til at kropp og tilhørende seksualisering er noe mange mener at man bør beskyttes fra. Den europeiske kringkastingsunion (EBU) har retningslinjer for hvordan man kan filme. Det kalles respektfull mediedekning av kvinner i sport. Det er imidlertid noe mer skummelt enn som så.
La meg først slå fast at menn og kvinner bør likebehandles. Dersom kvinner må ha korte benklær, så bør det samme gjelde for menn. Det er ikke bare kvinner som bør «vise kroppen sin». For eksempel når det gjelder lengde på shortsen i fotball.
Problemet med hele greia er at man ser på kropp som noe som bør tildekkes og skjules. Det er ikke noe galt i å vise veltrente lår og en stram rumpe. Idrettsutøvere bruker kroppen som sitt verktøy for suksess. Det er i orden å vise dette. Det er heller ikke noe galt med nærbilder. Det er unaturlig å kun se mennesker på avstand. En balanse mellom nærbilder og bilder fra avstand passer utmerket.
Det er unaturlig å se idrettsutøvere bare når de jubler. Seiersrus er en naturlig del av idretten. Det samme er tårer og nederlag. Alt dette er hva idrett handler om. Det er bare én gullmedalje, og en haug med tapere.
Hva da med seksualisering? Jeg gikk rundt i Oslo i går. Der var det mye kropp å se. Jeg tviler ikke på at noen ble opphisset seksuelt av både menn og kvinner som viste betydelig med hud eller et antrekk som appellerte til en eller annen fetish. Dette er det ikke noe galt i. Like lite er det noe galt i seksualisering av idrettsutøvere.
Tvert imot så er det jo slik at utøverne selv profitterer på sitt utseende. Når de poserer med lite klær i en eller annen sammenheng utenom stadion, så kan de være helt sikker på at det finnes både menn og kvinner i de fleste aldersgrupper som onanerer til deres foto og video.
Mennesker er et seksuelt vesen. Det bør være opp til hver enkelt hvor mye man vil vise frem av seg og sitt, men det er ikke bra med en kultur der tildekking av kroppen er det vanlige.
