Markedskommentar lørdag | 19. september
Vi ser gode og dårlige nyheter om hverandre, politisk uro og vekst i inntjening. Et negativt geo- og makroøkonomisk bakteppe men likevel grønne tall i år. Ubalanse i statsfinansene skaper mer urolighet enn økning i styringsrenten.
Selv om det har vært svingete, er USA opp 10% i dollar, Europa rundt 8% i euro. Og selv om krona også er opp, er norske indeksinvestorer i pluss. Legg til fest på Oslo børs og tosifret oppgang i flere fremvoksende markeder. Penger er tjent.
Det har i grunn vært 10 gode år. Det er enkelt å bli opphengt i daglige hendelser i økonomien, men den langsiktige trenden er positiv. Liberalistiske advarsler om systemkollaps til tross. Vi hadde lenge lave renter og lav inflasjon samtidig, selv om det er vanskelig å huske nå.
For norsk økonomi er det bedre med en sterkere krone enn oppblåst finansiell aktiva. Langsiktige trender forteller derimot lite om tilstanden i norsk næringsliv. Mange norske småbedrifter har hatt noen beintøffe år. Prissjokk på strøm og fossil om hverandre. Mer skatt på arbeidskraft og kapital. Prisvekst på alle innsatsfaktorer. Alt mens krona falt. Det er ikke overraskende konsekvenser for et samfunn som bygges ovenfra og ned.
La det være sagt: i en global inflasjonsspiral vil du ikke ha en presset valuta. Sentralbanker vet at høy prisvekst jobber ubønnhørlig mot økonomisk stabilitet, derfor settes rentene ofte høyere enn det som føles riktig ut for folk flest. De merker kun konsekvensene her og nå, ikke at pengene deres mister verdi. Sterkere krone var en forutsetning for å 1) få ned prisveksten og 2) gi en umiddelbar avlastning til norske bedrifter. Da tenker jeg ikke kun på handel, men hele fastlandets verdikjede, som bygg og anlegg og andre pressede næringer.
Norske energiressurser og et velorganisert finansielt system har trolig hatt større betydning for kronestyrkelsen enn rentenivået. Den utstrakte bruken av flytende renter – i motsetning til mange av våre handelspartnere – gjør at høyere renter virker som det skal. Det gjør også at obligasjonsmarkedet fungerer godt. Renteplasseringer i utlandet, som har vært en trygg motvekt til aksjeuro, har derimot vært svært volatile.
Markedet er kontrært og har en tendens til å snu oppover når nyhetene blir ille nok. I så fall kan man jo være forsiktig optimist, holde stram kurs og håpe på et nytt godt tiår. Dersom norske investorer har høydeskrekk, enten på grunn av oljepris eller AI-boom, finnes trygge alternativer som på første gang på veldig lenge gir positiv avkastning over inflasjonen.
